Begrenser jeg Gud?
Hvor godt kjenner jeg Gud? Glemmer jeg hvor stor Han er?
I 1. Kongebok kan vi lese om når Salomo bygget templet, Guds hus. Han brukte mange år på å bygge det, over 200 000 arbeidere var med og gulvet og veggene var dekket av rent gull.
Salomo var nok fornøyd med den innsatsen han hadde lagt ned i dette bygget og det han hadde gjort for Gud:
«Sannelig, jeg har bygd et opphøyet hus for Deg, og et sted der Du kan bo til evig tid.» (1. Kongebok 8,13)
Overveldet av Guds storhet
Da templet var fullført vendte Salomo seg mot Gud:
«Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede. Du som holder Din pakt og fastholder å vise miskunnhet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte.» (1. Kongebok. 8, 23)
Slik fortsatte Salomo å tilbe Gud og bekrefte hvem Han er. Midt i denne tilbedelsen er det som om Salomo får se enda litt mer av hvem Gud er.
Vi kan kanskje kjenne oss igjen i det at vi noen ganger får en åpenbaring eller aha-opplevelse, enten om det er alene med Gud eller på et møte med mange kristne. Vi ser kanskje litt mer av hvem Han er og hva Han har gjort for oss. Og så kan vi bli litt overveldet. Det tror jeg Salomo ble.
«Men kan Gud i sannhet bo på jorden? Se, himmelen og himmelens himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!» (1. Kongebok 8,27)
Begrenser vi Gud?
Det virker som om Salomo innser at han har begrenset Gud litt. Han er jo større en templet. Gud er jo overalt. Salomo ber videre, noe som ligner det tolleren sier i Lukas 18: «Gud, vær meg synder nådig».
Han fortsetter å be til Gud, men nå med et litt annet fokus. Selv om jeg har begrenset deg Gud, selv om du på ny har vist deg som større enn jeg tok deg for å være, kan du likevel se til oss?
Begrenser ikke vi også Gud, i vår hverdag, i livet vårt? Slipper vi Han til, så han kan hjelpe oss med våre problemer og bekymringer? Lar vi Han komme med sin nåde og tilgi oss?
«Men vend ditt ansikt til Din tjeners bønnerop og bønn om nåde, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som Din tjener ber for Ditt ansikt i dag (…) Må Du høre bønnen om nåde fra Din tjener og fra Ditt folk Israel når de ber, vendt mot dette stedet. På det stedet der du bor, i himmelen, må Du høre og tilgi.» (1. Kongebok 8, 28 og 30)
Har du satt Gud inn i et begrenset rom i livet ditt, slik Salomo ville «sette» Han inn i templet? Ikke begrens Gud, la Han ta del i hele livet ditt, med alt det du er og har. Han er stor nok til det.