På den tredje eller fjerde siden i bibelen din kan du lese om det første drapet i Bibelen. I 1. Mosebok 4 leser vi om da Adam og Evas første sønner Kain og Abel skulle ofre til Gud.

Kain bar frem et offer som ikke var av øverste hylle, mens Abel derimot bar frem det beste han hadde.

Dette likte Gud. Han elsker når vi gir av det beste vi har. Ikke på grunn av kvaliteten, men fordi det viser hjertet bak handlingen.

Den uskyldige dør

Kain var jordbruker. Han likte å være ute i naturen og dyrke marken.

Abel derimot var sauegjeter. Han brukte tiden sin på å gjete flokken og passe på dem.

«La oss gå ut på marken», sa Kain til Abel. Det skulle vise seg å bli en lite koselig tur. Lang historie kort: Kain valgte å drepe Abel. Abel døde fordi hans offer var det beste.

Har vi hørt dette før?

Dette peker fram mot Jesus, som ble korsfestet til tross for at han var rettferdig og ikke hadde gjort noe galt.

Les også: – Er blodet der fortsatt?

Den gode hyrde

I Det gamle testamentet omtales Gud som den gode hyrde. La oss se på Salme 23: «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.»

Hyrde betyr her sauegjeter.

Spoler vi frem mange hundre år møter vi på Jesus – Gud ble menneske. Hva sier han om seg selv?

La oss se i kapittel 10 i Johannesevangeliet:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. (v. 11)

Oppfyllelsen av dette skjedde på korset. Gjeteren døde slik at sauene kunne gå fri. Altså: Jesus døde slik at vi mennesker kunne gå fri.

Om vi tror på at Den gode hyrde redder oss fra straffen vi fortjener, har han lovet å gi oss evig liv. Hyrden tvinger ingen, men sier «kom».

Hør selv hva vår hyrde sa:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matteus 11,28)