Å være disippel er et privilegium – et privilegium som forplikter
Jesus formaner oss til ikke å miste saltets kraft eller skjule lyset.
Bibelteksten finner vi i Matteusevangeliet 5,13-16.
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Du kan også lytte til andakten her:
Disippel i verden
Jesus taler direkte til sine disipler om deres stilling i verden. Denne talen er også til oss i dag som følger Jesus. For i troen på Jesus Kristus blir vi titulert som disipler og automatisk får vi en annerledes stilling i verden. Vi har fått et nytt liv i Kristus.
Vi skal være jordens salt og verdens lys. To billedord som inneholder alvor. Vi er privilegerte som får lov til å være Jesus sine disipler, men det er et privilegium som forplikter.
Vi er Guds folk med et kall om å gjøre Guds vilje.
Bildene uttrykker hva vi er i Kristus og de formaner oss at vi må handle deretter. Så vær salt og lys! For selv om vi er, kan det være vanskelig å være. Derfor formaner Jesus at vi ikke må miste saltets kraft eller skjule lyset.
Jordens salt
I ordene til Jesus om at vi er jordens salt ligger det en alvorlig advarsel. Bildet om saltet veier mest mot den negative mulighet: frafallet. Det er kraft i saltet, men kraften kan mistes om vi ikke er våkne.
Å være en disippel er egenartet. Vi er Guds folk med et kall om å gjøre Guds vilje. Vi skiller oss ut. Men om vi prøver å ligne verden og ikke skille oss ut, da tror jeg vi er på vei til å miste kraften.
Det betyr ikke at vi skal gå inn for å bli hatet.
Vi blir advart mot å ligne verden. Men vi ser dessverre i vår kultur at kirken vil mer og mer passe inn i verden. Ikke skille seg ut, ikke utfordre og ikke stå i sannheten.
I Johannes 15 taler Jesus om at vi skal bli hatet av verden. Det betyr ikke at vi skal gå inn for å bli hatet. Vårt kall er å elske Gud av hele vårt hjerte og elske vår neste som oss selv.
Advarsel mot splid
I parallelteksten, Markus 9,50, formaner Jesus disiplene ved å si: «hold fred med hverandre».
Vi blir altså advart mot splid innad i egen disippelflokk.
I splid kan fokuset vårt gå mot det overfladiske med pekefingre rettet mot hverandre samtidig som kraften i evangeliet svinner bort uten at vi merker det. Vær derfor våkne!
Verdens lys
Lyset er den positive funksjonen disipler skal ha. Man kan fort tenke seg at lyset skal være å «kaste lys over» andres feil og mangler.
Men vi er ikke kalt til å dømme hverandre. Vi skal lyse Guds fred og frelse til de rundt oss.
Dette lyset får vi kun når vi er i Kristus. Når Kristus tar bolig i oss, blir vi fylt av lyset. Skjul det derfor ikke! Vær det lyset mennesker trenger. Spre gleden om frelsen vi får i Kristus Jesus.
Du er lys! Vær derfor lys! Du er salt! Vær derfor salt!