Bibelteksten finner vi i 1. Mosebok 32,24-30:

Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»

Dramatikk

I denne historien møter vi Jakob i et av de mest dramatiske øyeblikkene i livet hans.

For mange år siden gjennomførte Jakob og moren hans et grusomt komplott der de lurte den eldre tvillingbroren, Esau. Jakob har ikke sett broren på årevis, men nå kaller Gud ham tilbake til landet han kom fra, og Jakob frykter for brorens hevn når de møtes.

Det blir ikke bedre når en budbærer forteller ham at Esau er på vei med 400 menn! Kommer storebroren for å krige mot ham? Kanskje vil han hevne seg og drepe både Jakob og alle barna hans? «Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham» ber Jakob til Gud (1 Mos 32,11).

Og etter at han har prøvd å finne trygge hjemmesteder for familien, tjenerne og alle husdyrene, blir han sittende alene igjen i leiren, midt på natta. Og det er da en mann dukker opp og begynner å slåss med ham …

Tok saken i egne hender

De som har lest historien om Jakob, vet at han var en ambisiøs mann. Han var en som gjorde alt for å skape det livet han ville ha, selv om det innebar å manipulere og lure andre, slik han hadde gjort med broren.

Jakob var en som alltid tok saken i egne hender. Og kanskje var det fordi han innerst inne ikke stolte på at Gud ville hans beste? Kanskje trodde han at det var tryggere å fikse ting selv enn å stole på at Gud ville ta seg av ham.

Kanskje handler det om at vi ofte prøver å fikse livet på egenhånd

Det er sikkert flere som kjenner seg igjen i dette – en følelse av at vi må «hjelpe Gud» og ordne opp selv, fordi vi egentlig ikke tror at Han kommer til å stille opp for oss.

Men i møtet med Gud, eller Guds engel som profeten Hosea kaller ham (Hos 12,5), bringes Jakob til en kamp med Gud ansikt til ansikt gjennom flere timer. Og til slutt kommer det til et punkt der Gud må la hoften hans gå ut av ledd, og Jakob blir ute av stand til å kjempe lenger.

I dette øyeblikket bryter Jakob sammen, både fysisk og åndelig. Jakob klamrer seg til Gud i hjelpeløs avhengighet, og nekter å la Ham slippe ham. Hosea legger til at han gråt og ba om nåde (Hos 12,5).

Historien kan tolkes på flere måter, men for meg minner den om hvordan vi mennesker noen ganger må «tape» kampen mot Gud for at vi skal våkne opp og innse sannheten – at vi er helt avhengige av Ham. Og det er da vi «vinner», slik Jakob vant.

Gud er Gud

Kanskje handler det om at vi ofte prøver å fikse livet på egenhånd, men noen ganger kommer til et punkt der vi også må ned på kne, bryte sammen og be Gud om nåde. Det er Gud som er Gud, ikke jeg.

Hvor mye jeg enn vil at livet mitt skal bli slik JEG helst vil ha det, er jeg igjen og igjen nødt til å legge ned min egen vilje og si: «La din vilje skje.»

Når jeg gjør dette, og er på mitt laveste, slik Jakob var, er jeg kanskje mer åpen enn noen gang for å ta imot Guds gaver, enten de er de velsignelsene jeg selv helst ville ha, eller de Gud vil gi til meg.