Dagens bibeltekst finner vi i Rom 14,10-13:

 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet:
 Så sant jeg lever, sier Herren,
 for meg skal hvert kne bøye seg,
 og hver tunge skal bekjenne Gud.
Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.
La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.

Du kan også lytte til andakten her:

Vi dømmer

Vi mennesker har en lei tendens til å dømme hverandre. Både bevisst og ubevisst ser vi på de rundt oss og reagerer på ting de sier og gjør.

• «Har han en ny iPhone igjen?! Han får alt han peker på fra foreldrene sine. Så bortskjemt!»
• «Hun er så sykt falsk!»
• «Han er så selvopptatt! Han snakker alltid bare om seg selv!»
• «Han er så utrolig overfladisk!
• «Hun bryr seg bare om utseendet sitt! Hun må ha store problemer med selvbildet.»
• «Han er så rar! Kan han ikke bare oppføre seg normalt?»
• «Hvis hun hadde brukt halvparten av pengene hun brukte på brunkrem, og gitt de til misjon, hadde sikkert de unådde vært nådd nå.»

Hvorfor dømmer vi?

Mens vi stadig hører at det er galt å dømme (både fra Bibelen og fra samfunnet ellers), er det også noe i oss som ikke vil la være å dømme.

Hvorfor? Fordi det føles som at det er på sin plass. Det føles rettferdig.

Vi vil stå opp mot det som er galt.

Dersom noen har gjort noe galt, som for eksempel å være utro, føles det berettiget å få frem at dette var galt. Vi kan ikke bare glatte over sånne brudd på det vi mener er godt og rett, og si: «Det er ikke så farlig. Hvem er vel vi til å dømme?»

Det føles feil. Vi vil stå opp mot det som er galt.

Det tror jeg er fordi vi er skapt av Gud med en rettferdighetssans som reagerer på urettferdighet.

Løsningen

Når Bibelen lærer oss at vi ikke skal dømme andre, er ikke det for at vi skal begrave rettferdighetssansen vår og slutte å bry oss om rett og galt.

Det er for at vi skal overlate dommen til Gud. Hvis han skal ta seg av alt det onde folk gjør, og sørge for rettferdighet, trenger ikke vi å gjøre det.

Da skal ikke vi gjøre det. For vi dømmer andre etter det lille vi ser, men Gud ser hele bildet – på samme måte som han ser hele bildet av hvorfor du gjør de gale tingene du gjør.

Og nettopp fordi Gud ser oss og elsker oss på tross av det vi gjør, tok han selv betalingen for våre dårlige handlinger på korset. Han fjernet gjelden vi skulle betalt for alt vi gjør galt, slik at han nå kan tilgi oss, og samtidig opprettholde rettferdighet.

Mellom oss og Gud

Det betyr ikke at vi skal slutte å bry oss om hvordan vi lever, «for Gud har tatt straffen uansett». Det er en misforståelse av nåden.

Vi skal alle holde vårt eget regnskap med Gud. Men det er mellom hver enkelt av oss og Gud.

Vårt hjerte blir forandret og vendt mot Gud når vi ber og velsigner istedenfor å dømme.

Derfor må vi slutte med å dømme andre – også når vi føler vi har rett til å gjøre det. Isteden kan vi be for og velsigne de som irriterer oss og som vi er fristet til å dømme.

Da kan våre bønner være med på å lede dem nærmere Gud. Og samtidig blir vårt hjerte forandret og vendt mot Gud når vi ber og velsigner istedenfor å dømme.