§32. Ikke snakk med fremmede på bussen, din idiot!

Det var dagen katastrofen inntraff, det gikk galt, jeg dreit meg ut.

Se for deg en regnfull morgen på Vestlandet. En typisk buss, ganske full, mange studenter. Jeg går på, setter meg ned i fir-seteren der det sitter tre typisk norske jenter.

Jeg smiler som jeg pleier og sier til jentene ovenfor meg  «Morn! Hvor skal dere hen». Ho ene ser kjapt opp fra sin (smart?)telefon og sier «eee, høgskolen». Så himler ho litt med øynene og ser dypt ned i skjermen igjen.

En intens, norsk, klein stillhet fyller forreste del av bussen. Katastrofen er et faktum. Jeg har driti meg ut, brutt en av de eldste, norske sosiale lover (§32. Ikke snakk med fremmede på bussen, din idiot!)

Middagsbesøk, innføring i iransk religionsfrihet, aksjemegling og samtaler om Gud

Ja ja, så ille kunne det gå, og dagens moral er: Måkke snakke med folk på bussen!

Kødda, ekke det vet du, he he.  Dagens egentlige moral er: Du har ikke så veldig mye å tape på å snakke med folk på bussen.

Ærlig talt, dette skjedde. Men jeg tror egentlig det er den eneste kjipe opplevelsen jeg har hatt det siste året ved å være vennlig innstilt på offentlig transport. Jeg har derimot mange skikkelig hyggelige samtaler på samvittigheten. Det har resultert i middagsbesøk, innføring i iransk religionsfrihet, aksjemegling og samtaler om Gud.

«La alle mennesker merke at dere er vennlige»

I alle gladkristnes yndlingskapittel, Filipperne 4, oppfordrer Paulus til å: «La alle mennesker merke at dere er vennlige». Det virker ikke som at Jesus unngikk å snakke med folk han møtte på heller, selv om han av og til trengte pause og stakk seg unna.

Dama ved brønnen er i hvert fall et eksempel der Jesus blåser i en god del sosiale regler og prater i vei med ei fremmed dame, og utfallet av samtalen er helt magisk! (Joh 4)

Jeg tror vi blir gitt muligheter hver dag. Muligheter til å være vennlige, gi smil, slippe forbi, heie på, be på middag, dele tro.

Mulighetene kommer seilende hver dag, men vi må gripe de, for ca 7,5 sekunder seinere er de borte. Noen år og muligheter seinere, er også vi borte, så det gjelder å utnytte tida.

«Hva i alle dager skal du med gitarkassa?»

Til oss som synes det er litt vanskelig å komme i prat har jeg laget en laaaang liste med tips:

1. Be: «Bruk meg i dag Jesus!»
2. Smil til folk, ikke bare sånn stivt, men sånn; «Heikosliåsedeg!»-smil.
3. Still et teit spørsmål, «Hvor skal du?», «Sitter du her?», «Hva i alle dager skal du med gitarkassa?» Altså totalt innlysende, men da merker en fort om folk er gira på å prate.
4. Still bra spørsmål, kommer man i prat med folk, går det an å spørre hva folk liker, bryr seg om eller drømmer om og hvorfor de gjør det, her er det potensial til å få kule samtaler med folk ass!

Lykke til! God bless, no stress, bobledress!