Utfrielse og Ørkenvandringer

Gud talte til Moses og sa: «Jeg er Herren.  Jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud, Den veldige, men under mitt navn Herren var jeg ikke kjent for dem.  Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere.  

Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er Herren. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren.» 

2. Mosebok 6; 2-8

Det hadde blitt feiret påske i Israel i hundrevis av år før den påsken da Jesus døde og sto opp igjen. Jødene feiret påske for å huske på at Gud hadde satt dem fri fra slaveriet i Egypt og ledet dem gjennom ørkenen til et nytt land.

Satt fri

Historien om Israels utvandring fra Egypt og vandring gjennom ørkenen er i seg selv en viktig hendelse som viser Guds trofasthet og plan. Samtidig blir det også et bilde på det som skulle komme til å skje denne spesielle påsken i romertiden. Gud skulle ikke kun sette ett folk fri, han ville nå sette hele menneskeheten fri.

Vandring

Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt. Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ildsøylen ikke om natten. (2. Mosebok 13; 21-22)

Påsken i GT minner oss også om at Gud har en plan og at han har kontroll. Etter at Israelsfolket hadde fått lov til å reise fra Egypt, begynte en årelang vandring i ørkenen. Det så igjen mørkt ut, målet var så langt fremme at det nesten virket umulig å noen gang skulle nå fram. Men selv når det ser bekmørkt ut er Gud med oss på vandringen. Hos Israelsfolket som en skysøyle og ildsøyle, for oss gjennom Den Hellige Ånd.

Noen dager er tyngre enn andre. Denne lørdagen, etter langfredag og Jesu død, var nok en tung dag for disiplene. Vi også kan gå gjennom ørkenvandringer i livet og i troen. Men Gud er stor og Gud er trofast! Vi klarer ikke å fatte hans suverenitet, og han holder alltid det han lover.

Slik som Israelsfolket etter mange år kom frem til det landet som Gud hadde lovet dem, vil Gud også lede oss gjennom tørketidene i våre liv. Jesus hadde sagt til disiplene sine at han skulle stå opp igjen. Det Jesus lovet, det skulle komme til å skje.

Les hele historien om Israelsfolkets utvandring fra Egypt her.