Ensomhet, manglende mestring og fedme

Ensomhet, manglende mestring og fedme

Dette mener Marte Bygstad-Landro at vi skammer oss mer over i dag - enn før.

Tema

Tema på iTro i januar og februar er «Skam».

Marte Bygstad-Landro hadde denne uken et foredrag om Skam på Kvarteret i Bergen i regi av Bergen Kristelige Studentlag. Her kommer et lite referat.

Hun skriver for tiden doktorgrad om «skam», og har både hatt foredrag om dette for leger, psykologer og sykepleiere som lærer på Haraldsplass Diakonale Høgskole. Hun har vært avdelingsleder på Solli Distriktspsykiatriske Senter, er utdannet sykepleier og har en master i psykisk helse.

Hva er skam? Og hvordan møter vi den i oss selv og andre? Marte Bygstad-Landro holdt et foredrag om temaet for Bergen Kristelige Studentlag 2.februar 2016.

Flauhet, ydmykelse, skyld, skam

Marte forteller at skam er beslektet med andre fenomen som flauhet, ydmykelse og skyld. Imidlertid er alle disse tre begrepene mer flyktige enn skam. Flauhet går over. Når en kjenner seg ydmyket, kan en velge å la være å tro på budskapet som blir servert. – Skyld er noe mer konkret og noe man i større grad kan legge bak seg. Skyldens budskap er: «Det jeg gjorde var feil». Men når det gjelder skammen, så gir den budskapet om at: «jeg er feil», forteller Marte Bygstad-Landro.

12512322_1509485609355220_7401397963649451913_n
KJØNN: Det er ulikt hva gutter og jenter skammer seg over, sier Marte Bygstad-Landro.

Hva skammer vi oss over?

– Hva som er skamfullt varierer fra tid til tid, påpeker Marte. Og hun presenterer temaene ensomhet, manglende mestring og fedme som noen av fenomenene vi skammer oss over i dag. – Før var det i større grad kollektive normer som gjorde at man skammet seg. Av disse nevner hun skilsmisse, homofili og det å få barn utenfor ekteskapet som eksempel. Idag er normene som gjør at vi skammer oss av en mer individuell art.

– Når det gjelder kjønn, så er det også ulikt hva vi skammer oss over, poengterer Marte. For kvinner handler det ofte om å fremstå perfekt utad. Hos menn handler det mye om det å ikke fremstå som svak. Også mellom ulike kulturer vil det som er skamfullt variere, sier hun.

IMG_2696 (3)
DOKTORGRAD: Marte Bygstad-Landro har forsket på skam.

 

Gjelder oss alle

Men selv om vi til ulike tider, kjønn og kulturer skammer oss forskjellig, er det noen allmennmenneskelige trekk ved skammen.  – Man kan gå til barnet for å lære om dette, fremviser Marte. Et barn snur seg vekk når det skammer seg. Blikket er her sentralt. Vi trenger alle å bli sett. For oss alle er det skamfullt å ikke bli møtt med kjærlighet når vi tror at vi skal få det. Da snur vi oss vekk, da skammer vi oss.

Den som skammer seg befinner seg i spenningen mellom lengselen etter å bli sett og frykten for å bli sett. Fryktens stemme sier i dette tilfelle: «når du virkelig ser meg, hva ser du da?». Marte siterer psykiater Finn Skårderud: «Den dype skamfølelse er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket».

Motgiften og «I am starting with the man in the mirror»

– Den beste motgiften mot skam er å vite at vi blir elsket uansett. Marte stopper litt opp ved de siste ordene. – Og selv om vi er avhengige av hverandres kjærlighet og tillit i dette spørsmålet, må vi også starte med oss selv. Vi må våge å møte oss selv slik vi er, og vi må våge sårbarhet, mener Marte. Livet er sårbart. Gi slipp på kontroll og våg å tenk at den du er er ok. Snakk også med andre om skammen, da blir den mindre, avslutter Marte Bygstad-Landro.

Tema

Tema på iTro i januar og februar er «Skam».

Marte Bygstad-Landro hadde denne uken et foredrag om Skam på Kvarteret i Bergen i regi av Bergen Kristelige Studentlag. Her kommer et lite referat.

Hun skriver for tiden doktorgrad om «skam», og har både hatt foredrag om dette for leger, psykologer og sykepleiere som lærer på Haraldsplass Diakonale Høgskole. Hun har vært avdelingsleder på Solli Distriktspsykiatriske Senter, er utdannet sykepleier og har en master i psykisk helse.