Paulus, som ble kalt for «hedningenes apostel» fikk et kall om å gjøre navnet Jesus kjent helt til alle folkeslag. Derfor reiste Paulus på flere misjonsreiser i greske og romerske områder.

På disse reisene ble mange frelst, og flere ble med videre som Paulus sine medarbeidere i arbeidet. I slutten av flere av Paulus sine brev hilser han fra flere av dem ved navn.

Slike navnelister kan ved første øyekast virke relativt uviktige og urelevante (selv om de ikke er like tunge som slektregisteret i 1.Krønikerbok 1-9 som nesten utelukkende er navn på folk). Men jeg vil i denne saken likevel prøve å gjøre det litt mer interessant. Jeg vil nesten si; ganske oppsiktsvekkende!

Bare tre omskjærte medarbeidere
Når vi leser hilsenene i Kolosserne 4,10-11 nevner Paulus tre personer: Aristarkos, Markus (som skrev Markus-evangeliet) og en som het Jesus Justus (må ikke forveksles med Jesus Kristus, selv om jeg er ganske sikker på at han også var med Paulus i tjenesten).

Paulus skriver: «Disse tre er de eneste omskårne som arbeider sammen med meg for Guds rike. De har vært til stor trøst for meg.»‭‭

Med andre ord er disse tre personene de eneste omskårne, det vil si de eneste som var jøder, som arbeidet sammen med Paulus. Resten var nyomvendte hedninger! Det er tydelig at Paulus så verdien og nødvendigheten av å samarbeide med folk fra andre kulturer, bakgrunner og navn.

Les også saken: Mastergradsstudenten i teologi kan få vaske kontorene våre, men veien opp til talerstolen er fryktelig lang

Medarbeidere med navn fra avguder

La oss se på en annen navneliste med hilsener i Romerne 16. Der dukker det opp mange navn som vi aldri har hørt tidligere i Bibelen.

Paulus nevner flere av sine medarbeidere med ganske spesielle ikke-jødiske navn som Epainetos, Andronikos, Urbanus, Herodion, Patrobas og Sosipater.

Men visste du at flere av de andre medarbeiderne Paulus nevner hadde navn fra gresk mytologi? La meg nevne noen:

• Føbe var gudinne for intellekt og profeti, en av de tolv Titanerne, samt barn av guddommene Gaia og Uranus.
• Hermes er gudenes budbringer, samt gud for blant annet handel, husdyr, gjestfrihet, språk, idrett, astronomi og astrologi.
• Narkissos var en ung mann som ble betatt av sin egen skjønnhet da han så speilbildet sitt i vannet. Det er her begrepet narsissisme kommer fra.
• Flegon var navnet til en av de fire hestene på vognen til solguden Helios.
• Olympas minner om Olympus, fjellet som var hjemmet til tolv greske guder. Det er her de Olympiske leker kommer fra.
• Jason var en menneskelig karakter, mytisk helt og høvding, men hadde greske guder som forfedre.
• Gaius nevnes også, ikke som gresk gudenavn, men som et av de mest kjente romerske navnene. Du kjenner det kanskje igjen fra den ene romerske soldaten i The Chosen?

Andre steder i Bibelen møter vi flere medarbeidere med navn fra gresk mytologi.

• I Filipperne 2,25 leser vi om Epafroditus. Navnet betyr egentlig «tilhøre Afrodite» – navnet på den greske fruktbarhetsgudinnen. Men nå som Epafroditus hadde blitt kjent med Jesus, tilhører han ikke lenger Afrodite, men han tilhører Jesus.
• I 2.Timoteus 4,21 nevnes Linus, som for mange er mest kjent for «Linus i svingen». Men i gresk mytologi var han den musikalske sønnen til guden Apollon.
• I 1.Korinter 3,6 leser vi det kjente verset: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst». Navnet Apollos kommer fra den greske guden Apollon, gud for blant annet lyset, sannhet og helbredelse, samt sønn av den mektigste greske guden Zevs.

Viktigst å ha navnet skrevet i livets bok

Paulus har et tydelig budskap i Kolosserne 3,11: «Her er ikke greker eller jøde, omskråret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»

Det hadde ikke lenger noe å si hvilken kultur eller etniske bakgrunn du kommer fra. Dette var ikke bare en fin teoretisk tanke, men noe Paulus tydelig praktiserte.

Det viktigste er heller ikke hvilket navn du bærer på jorden, men som Paulus skriver om sine medarbeidere i Filipperne 4,2b: «Mine andre medarbeidere, de som har navnene skrevet i livets bok».

Det viktigste er å ha navnene skrevet i livets bok. Og i den boka vil det stå ganske mange forskjellige og fremmede navn. Og når navnene er skrevet opp der; hva skal hindre dem fra å ta del i det kristne fellesskapet som brødre og søstre? Hva skal hindre dem å ta del i tjenesten som medarbeidere i Guds rike?

Medarbeidere med fremmede navn

En gang snakket jeg med en som jobbet i en misjonsorganisasjon, som fortalte at en av hans kollegaer het Muhammed. Jeg ble først veldig overrasket! Jeg tenkte: «hvorfor har han ikke byttet navn? Folk vil tro han er muslim?»

Men da svarte han noe i denne duren: «Tenk for et fantastisk vitnesbyrd det er å bære et tydelig muslimsk navn, men likevel være en Jesu disippel?» Det er jo helt sant!

På samme måte som hedningene ikke trengte å bli omskjært som jøder før de ble kristne, trenger ikke hedningene å få «kristne navn» heller. Jesus frelser jo mennesker med alle navn og kulturer!

Og da kommer spørsmålet til oss. Kan vi, som Paulus, inkludere mennesker med andre kulturer, spesielle navn og fremmede uttrykk i våre menigheter? På våre talerstoler? I våre vennekretser. Som våre medarbeidere? Til og med vår misjonsorganisasjon?

Hvis så og si alle i misjonen har typiske norske navn, så tror jeg ikke vi gjenspeiler det enorme potensialet vi har av å inkludere brødre og søstre fra andre land og kulturer i arbeidet vårt. 

Skal vi fullføre misjonsoppdraget må vi samarbeide med kristne på tvers av land og kulturer, navn og bakgrunner. Til og med om de har navn fra fremmede kulturer og falske guder.