Du er kanskje opptatt med å slakte gjøkalven til gjestene som kommer for å feire dagens store begivenhet – hvis ikke er du kanskje i dyp søvn akkurat nå?

I dag feires uansett den internasjonale søvndagen!

En fin anledning til å kikke nærmere på hva Bibelen forteller oss om søvn.

Verste fiende og beste venn

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle stå opp før klokken åtte hver ukedag for å skrive på masteren min dette semesteret.

Jeg hadde rett.

Søvn er min beste venn, samtidig er den min verste fiende. Å slumre er ikke bra for søvnkvaliteten, men jeg er kanskje på mitt svakeste på morgenen når jeg er sammenkrøpet under dyna og alarmen går.

Det er akkurat som at alarmen roper til meg: «Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp fra søvnen din?» (Ordsp 6,9) og jeg stilner klageropet med slumreknappen.

Dagens gjøremål blir forskjøvet fordi jeg sov lenger enn planlagt.

Den følelsen er ikke god.

Gud gir oss hvile

Søvndagens formål er blant annet å heie frem en god søvnhelse og belyse konsekvensene av søvnmangel. Dette er vanskelig å være uenig i.

Jeg tror også Gud ønsker oss den søvnen vi trenger.

Det snakkes varmt om hvile i Bibelen:

Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for Herren holder meg oppe. (Sal 3,6)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11,28)

Vi trenger å få hvile i Guds fang.

Advarsel mot åndelig søvn

Men Bibelen kommer også med en del advarsler når det gjelder søvn og latskap:

Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund, så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann. (Ordsp 6,9-11)

Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru! (1 Tess 5,6)

Her siktes det ikke til fysisk søvn, men åndelig søvn – når troen går på autopilot. Hensikten med advarslene er at vi ikke skal være sovende kristne som:

• tar frelsen og troen for gitt
• er likegyldige til Gud og hans bud
• ikke er våkne på fristelser og djevelens angrep

Vi må vende oss til Gud hver dag og la ham vekke oss slik at troen ikke blir passiv.

Hvile i Guds fang

I Getsemane, like før Jesus ble henrettet på korset, ønsket Jesus at disiplene skulle be sammen med ham. Disiplene sovnet og Jesus sa til dem:

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak. (Matt 26,41)

Vi må hjelpe hverandre til å ikke falle i åndelig søvn, men vi kan trøste oss med at Gud alltid er med oss.

Disiplene sovnet også på sin vakt.

Det gjør vi også.

Vi kommer nok fortsatt til å sove når vi burde vært våkne. La ikke det bryte oss ned. Vi kan komme til Gud med det, så tilgir Han oss, på ny og på ny.

La dette være en oppvekker for oss. Samtidig må vi aldri glemme at vi er trygge i Guds uendelig store og kjærlige fang.

Der kan vi hvile trygt.

I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt. (Sal 4,9)