UP Tilbake
Levende Tro: ARON

Levende Tro: ARON

Dette er det femte bibelgruppeopplegget i serien "Forbilder i GT".

Levende Tro

Levende Tro er iTros bibelgruppeopplegg.

Du kan bestille hefter til din bibelgruppe (20 kr/stk) HER, eller få vårens opplegg i 8 deler gratis her på iTro annenhver mandag fremover

«La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.»

  1. Takk og be for samlingen.
  2. Les Hebreerbrevet 4,14-5,6 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
  3. Lytt til: Veien du gikk– Impuls
  4. Les teksten under høyt i fellesskap.
  5. Snakk sammen om spørsmålene nederst.
  6. Del bønneemner og be for hverandre.

Ved siden av Moses stod broren Aron. Moses var redd for at han ikke skulle klare å si til Farao, det Gud ba ham om. Derfor sender Gud med ham Aron, som var «flink til å tale». Det Gud har sagt til Moses, formidler Aron videre (fra 2 Mos 4).

Gud var med Israelsfolket

Senere, når Israelsfolket er i ørkenen, blir telthelligdommen reist (senere bygges det et stedfast tempel isteden). Der var Gud. I det innerste rommet, det aller helligste, ble paktkisten med de ti bud plassert. Når Herrens herlighet fylte teltet, kunne ingen komme nær. Skulle Israelsfolket vandre videre i ørkenen, viste Gud dem det ved å løfte sin sky opp fra teltet igjen.

Øversteprestens rolle er et sterkt og tydelig forbilde på hva Jesus gjør for oss mennesker.

Aron og hans slekt blir kalt til prester, og Aron får tittelen øversteprest, lederen av prestene (2 Mos 35). Hans oppgave er et utrolig sterkt bilde på hva Jesus har gjort for oss mennesker. Det tar utgangspunkt i den grunnleggende forståelsen av at relasjonen mellom Gud og mennesker ble helt ødelagt i syndefallet.

En hellig Gud

Det Gud gjør når han gir Moses de ti bud, er at han inviterer folket sitt inn i en relasjon til seg selv. Fordi Gud er hellig, trenger folket å forstå hvordan han, ikke bare ønsker, men krever at de skal oppføre seg. De ti bud viser hva Gud krever, og enda flere lover og regler står beskrevet i Mosebøkene. Samtidig vet Gud at det er umulig for menneskene å leve etter hans standard. Han er hellig, vi er syndere. Derfor innsatte Gud Aron som prest, med en helt spesiell oppgave.

Aron, og prestene i arverekkefølgen etter ham, skulle være en mellommann mellom folket og Gud. De viktigste oppgavene var å ha ansvar for gudstjenesten og helligdommen, først telthelligdommen og senere tempelet i Jerusalem. Videre skulle øverstepresten én gang i året bære fram offer på den årlige forsoningsdagen.

Et forbilde på Jesus

Her ble et dyr slaktet og ofret på vegne av folket, og ved at øverstepresten bar det frem i telthelligdommen, ble folket forsonet med Gud og tilgitt sine synder. Øverstepresten skulle gå i forbønn for folket, bære fram spesielle syndoffer, daglige matoffer, være veileder for folket og lyse velsignelsen over dem. Velsignelsen vi kjenner fra gudstjenester, kalles faktisk den Aronittiske velsignelsen.

Mens Aron måtte sone for folkets synder én gang i året, gjaldt Jesu sonoffer en gang for alle.

Øversteprestens rolle er et sterkt og tydelig forbilde på hva Jesus gjør for oss mennesker. Jesus ofret seg for oss, han ble «Guds lam som bærer bort verdens synd», slik døperen Johannes vitnet om ham (Joh 1,29). Allikevel ser vi, som i møte med alle de andre forbildene i GT, at det ikke blir et fullkomment bilde.

Aron peker fremover

Det kan det ikke bli, og det var derfor vi behøvde Jesus. Aron peker fremover på Jesus, og der Aron som øversteprest aldri kan gjøre relasjonen mellom Gud og mennesker varig gjenopprettet, gjør Jesus det fullkomment og endelig.

Den gamle pakt mellom Gud og menneskene, som Aron representerer, viser oss at det var én øversteprest som var mellommann mellom Gud og mennesker. På samme måte er Jesus én mellommann. Begge to var innsatt i tjenesten sin av Gud, Aron som prest og Jesus som sønn.

Der Aron måtte gjennom en renselse før ofringen, var Jesus allerede hellig og ren. Og mens Aron måtte sone for folkets synder én gang i året, gjaldt Jesu sonoffer en gang for alle. Mens Aron ofret dyr, bar Jesus fram seg selv som det perfekte offerlammet. I tempelhelligdommen var det bare øverstepresten som kunne gå inn i Det aller helligste i forbindelse med ofringen.

Vår evige mellommann

Da Jesus døde, ble det åpent helt inn til det aller helligste for alle som tror (Heb 10,19-22). Det Aron med hele sitt liv og sin tjeneste pekte frem imot for oss, var at Jesus en gang skulle bli vår evige mellommann, som for alltid har ordnet opp. Han har sonet for vår synd, og går i evig forbønn for oss i himmelen (Heb 7,25). På grunn av ham kan jeg vite at jeg aldri, aldri er alene, uansett hva jeg møter på.

  1. Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
  2. Prøv å sette ord på det du tror på: Hjelp hverandre til å forstå hva det betyr at Jesus sonet vår synd og hvordan Aron var et forbilde på Jesus.
  3. Hvordan beskrives Jesus i Hebreerbrevet 4,15?
  4. Da Jesus døde på korset, revnet det tykke forhenget inn til Det aller helligste i tempelet, ovenfra og ned (Mark 15,38). Hva betyr det? Og hva har det å si for hva slags relasjon du kan ha til Gud nå, i troen på Jesus?
  5. Ingen av forbildene i GT var perfekte mennesker. Aron var med på å bygge gullkalven Israelsfolket tilba istedenfor Gud (2 Mos 32). Hva lærer Aron oss om Guds nåde?

Les gjerne fra 2. Mosebok 34 om Arons tjeneste som prest og tempelhelligdommen.

Pearl / Lightstock

Siste fra hver kategori