Vinden som snur

Så var det påske igjen. Sola skinner (for det meste), snøen glitrer og/eller smelter, påskekyllingene blomstrer og gåsungene spretter veggimellom.

Det er mye  som skjer i påska, med andre ord. I tillegg til naturens spillopper har påskeferien en tendens til å proppes full av alskens rart, fra krim og påskenøtter på tv, til skiturer, familiemiddager, høytidsmøter og endeløse runder med monopol hvis du er på hytta.

Egentlig burde man nok heller roe ned og meditere litt over påskas egentlige innhold –men jammen var det veldig mye som skjedde den første påska også.

Dagen da Jesus nådde høydepunktet i sin popularitet

Nå har vi  nettopp lagt bak oss palmesøndag, den dagen da Jesus nådde høydepunktet i sin popularitet – i alle fall i den tiden han var fysisk på jorda.

Det må ha vært en ekstremt sær dag for ham. Der kom han humpende inn i byen på en eselrygg, med fluene surrende rundt eselhalen. Han hadde brukt de siste tre årene på å reise rundt og gjøre gode ting, men også på å sjokkere, fornærme de hyklerske lederne i samfunnet og undervise folk med en streng og radikal omvendelsesteologi.

Han hadde ikke akkurat fulgt oppskriften på smiger og publikumsfrieri den siste tiden.

Og her kom  han altså til Jerusalem, som han alltid gjorde til påskefesten. En av tusenvis av tilreisende, og en av hundrevis av rabbier – lærere – som var i byen den uka. Han var en av mange, og på en av sine flerfoldige besøk til hovedstaden.

Men så ble  han hyllet. Ikke bare av noen av sine fans, som syntes han var en kul type, men av enorme folkemengder som hyllet ham som konge!

Lufta i hele byen skulle dirre av hat mot ham

Noen få dager senere skulle de samme folkene håne ham, som om han heller hadde drept kongen – og et halvt dusin kongelige babyer. Lufta i hele byen skulle dirre av hat mot ham.

Mennesker er rare . Og mennesker er humørsyke, emosjonelle og lettpåvirkelige, sørgelig enkle offer for fristelser og manipuleringer fra onde krefter.

Forhold skifter. Vennskap endres, glede vendes til sorg eller raseri, kjærlighet til hat. Naturen endrer seg også, med uvær og ulykker, farer og tragedier.

Den eneste som aldri forandrer seg

Alt er tilsynelatende  et eneste stort kaos. Et kosmisk kaos av konstant bevegelse, vinder som snur og relasjoner som forandres. Men alt det kaoset, alle endringene, alt – inkludert folkemengden som gikk fra hyllest til hat og drap på en liten uke – holdes oppe av den eneste som aldri forandrer seg. Det eneste som er konstant, og som har kontroll på kaoset: Gud – som er kjærlighet.

Det var derfor  Jesus måtte dø. Det var derfor Jesus valgte å dø. Det er derfor vi feirer påske, og det er derfor vi kan vende tilbake til påskebudskapet – frelsen, og nåden – så ofte som vi vil og så ofte som vi trenger det. Fordi Jesus elsket oss først. Og fordi han, som er kjærligheten selv, er i går og i dag den samme, ja, til evig tid (Hebreerne 13,8).

God uke – og god påske.

Ill.foto:  The Donkey Sanctuary på flickr.com