Ut på tur

Jeg gikk en liten fjelltur forrige onsdag. Dagen før hadde jeg feira nasjonaldagen i ei vakker bygd blant fjord og fjell, og jeg var i utgangspunktet i det nasjonalromantiske hjørnet da vi la ut på tur i Guds fantastiske skaperverk. Jeg følte meg rik og heldig som bor i Norge, og har helse til å gå på tur. Det er nemlig ikke en ting jeg tar for gitt lenger etter et par år med sykdom. Etter turen begynte jeg å sammenligne den med å være kristen. Bli med meg på et lite bilde.

Målet er å  nå toppen et ganske langt stykke der oppe. Jeg vet ikke nøyaktig hvor jeg skal gå, det er mange stier å velge feil på, og jeg trenger noen til å vise meg veien. I dette tilfellet lokalkjente venner, og som kristen gode forbilder og Guds ord som er lys for min fot (Sal 119,105). Det er ikke alltid like motiverende å gå, men Gud ber oss være tålmodige, ha blikket festa på Jesus, og gå rett fremover, og ikke vike av (Hebr 12).

Der ser du spor av Gud

Turen går både  oppover og nedover. Det er fine partier med solglimt og utsikt, og regnvåte, sleipe bakker som er så bratte at du bare må fokusere på hvor du setter føttene dine et langt stykke. Allikevel går det fremover, mot målet. Og på toppen av en bakketopp underveis kan du stoppe opp, se tilbake på det siste stykket du har gått, og si til deg selv: Jeg klarte det! I det siste som har skjedd i livet ditt, det du nå ser tilbake på, der ser du spor av Gud. Spor av hans ledelse, bønnesvar, at du har utviklet deg ende litt mer, og nådd et nytt mål på veien.

Det er inspirerende å gå tur i Guds natur nemlig.

God tur!

Hilsen Maria Celine

Ill.foto:  -char– på flickr