Tradisjon tro

Alle adventslysene er tent. Det som er å oppdrive av lilla julepynt pakkes ned i esker igjen og hjemmet kles i en ny rød drakt. Det er dagen før dagen, det er lille juleaften! Ventetiden begynner å nærme seg slutten, og den har vel kanskje vart lenge nok nå? De minste i huset løper i sirkler i forventning til den store dagen. Julen er like rundt hjørnet.

Noe som må gjøres for å få ro i sjelen – for å kunne få den herlige julefreden.

Lille juleaften er  kanskje den dagen i året som er mest tradisjonsbundet, like bak selveste juleaften. Det er noen ting som bare må gjennomføres, noe som må gjøres for å få ro i sjelen – for å kunne få den herlige julefreden.

De aller siste  gavene må kjøpes inn, pakkes inn, og kompletteres med en passende til-og-fra-lapp. En gave som det ligger masse omtanke bak, og medfølgende et lite spenningsmoment om det kommer til å glede den heldige som skal få pakke den opp.

En gammel cd med julesanger på panfløyte

Edelgranen som har  ligget i garasjen frem til nå, får endelig lov til å entre stua og settes på fot. Pynten som skal dekke de bare greinene blir plukket frem og skal igjen få lov til å pryde julestua med sitt nærvær. Det gjelder både de gamle skjøre julekulene som har gått i arv i generasjoner, og diverse pynt som selverklærte kreative sjeler i familien har bidratt med opp gjennom årene. Alt skal være med å sette sitt særpreg på grana – med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne.

Mens treet pyntes  surrer julemusikken i bakgrunnen, en gammel cd med julesanger på panfløyte som bare må spilles av hver jul, etterfulgt av noen juleklassikere tonesatt på ny av Garness.

Resten av kvelden  sitter hele familien benket foran Tv-en for å få med seg “Kvelden-før-kvelden”. Fruktfatet står fremme og lukten av klementin brer seg i stua. Kveldens høydepunkt kommer på skjermen klokka ni – the same procedure as every year… Skjermen fylles med farger av svart og hvitt, og den stakkars hovmesteren kommer også i år snublende inn i våre stuer, til latter og glede for både store og små. Julen er like rundt hjørnet.

Ventetiden er over

Tradisjonene er mange  og varierte, men vi samles hver for oss i våre respektive hjem for å minnes det samme: Gud kom til verden som et menneskebarn, han tok bolig i blant oss, 100% menneske og 100% Gud. “Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4:9-10) Det er dette vi har forberedt oss på. Ventetiden er over. Julen er her.

God jul!

Foto: Yo$himi @ flickr