Tikk-takk

Vi er alle bundet av tiden. Klokka tikker og går, uten at det er noe særlig mer å gjøre med det. Tid er verdifullt, sier de. Man bruke den tilmålte tid godt.

Tid med Gud er ikke for Guds skyld

Vi har 24  timer til disposisjon hvert døgn. Disse timene skal fylles med soving, spising, skole, jobb, familie, kjæreste, venner, underholdning og klesvask. Det er mange daglige gjøremål man ikke kommer utenom, men det er også en rekke prioriteringer å foreta. Skal jeg velge å se en episode av en serie, eller skal jeg lese på skolearbeid?

Midt blant alle  disse prioriteringene er jeg nødt til å prioritere tid med Gud. Det er ikke alltid jeg klarer det, men jeg vet at det er noe jeg er avhengig av, noe jeg trenger. Å vente på å få tid er ikke et alternativ, det må aktivt jobbes for. Tid med Gud er ikke for Guds skyld, for å gjøre ham fornøyd med fem minutter Bibel og bønn, men det er for min egen skyld, fordi jeg trenger det.

Hvis vi ikke har tid til vår neste, hvordan står det da til med våre prioriteringer?

En av de  tingene som dessverre ofte blir nedprioritert er tid til de rundt meg. Da mener jeg ikke nødvendigvis de nærmeste vennene som jeg henger med hele tiden, det er viktig å pleie disse relasjonene også, men jeg tenker mer på “bekjente” som jeg møter på. Klarer jeg å ta meg tid til en kort prat når jeg treffer på noen jeg kjenner, eller har jeg “dårlig tid”? Ofte er det nok det siste, enten det faktisk er sant eller ei. I de fleste tilfeller har man fem minutter til overs hvis man er ærlig, det handler kanskje heller om hva man gidder. Hvis vi ikke har tid til vår neste, hvordan står det da til med våre prioriteringer?

Selvsagt har vi  skole og jobb å forholde oss til, og vi skal arbeide flittig med det. Som Paulus sier når han adresserer slavene i Kolossæ: “Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.” (Kol 3:17) Så jeg mener ikke at vi skal sluntre unna arbeidet, men hvis vi, som verdens lys, skal kunne skinne for menneskene så de ser de gode gjerninger vi gjør, må vi da også kunne omgås menneskene. Det er vanskelig å være kjærlig mot sin neste uten å bruke tid med han eller henne.

Det koster svært lite, men kan være svært viktig.

“Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.” (Kol 4:5-6)

Det er en  tid for alt (Fork 3:1-8), men tiden er dyrebar og må forvaltes på en god måte. Jeg har selv hatt behov for å bli utfordret på dette, å ta meg tid til de to ekstra minuttene med samtale, det koster svært lite, men kan være svært viktig. Kanskje møter du noen som trenger å bli sett. Be om å få visdom til å disponere tiden godt, be om å få åpnet øynene for dem som trenger å bli sett.

Illustrasjon: John Olav Selstø