Stank

På bussen til jobb på iTrokontoret ble jeg sittende ganske nærme en mann. Han hadde på seg pene klær, var nybarbert og hadde håret dratt stramt bakover i en skikkelig sleik. Jeg tenkte at han var en sånn type som brydde seg om utseendet sitt da jeg så han på avstand, men da han kom nærmere meg ble jeg helt satt ut av hvor vondt han lukta. Sur, skarp svettelukt stod som en sky rundt han, og jeg måtte snu meg bort, fordi det var så ekkelt. Velkledd mann, men langt i fra velluktende. Jeg lot meg lure av førsteinntrykket.

Jeg begynte å tenke på hvordan jeg lukter. Først på om jeg hadde huska å ta på meg deodorant og parfyme etter dusjen i dag, men ganske fort begynte jeg å tenke på et bibelvers. Paulus skriver nemlig i et brev til menigheten i Korint at vi som kristne er en vellukt for Gud.

For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.  2 Kor 2,15

Det er et fascinerende bilde. Vi lukter Jesus, på en måte. De du går i klasse med og familien din kan “lukte” at du er kristen.

Kjenner de lukten av Jesus?

Vi er mange  som kan se velstelte ut i det ytre. Håret er greid på plass, og klærne er fine. Sminken er riktig og capsen er av riktig merke. Spørsmålet blir hva vi lukter når folk kommer litt nærmere inn på oss. Kjenner de lukten av Jesus, merker de på livet ditt, hvordan du snakker og lever, at du er annerledes enn de som ikke er kristne?

Jeg vil lukte godt! Jeg vil at andre skal merke at jeg har noe i hjertet mitt som er verdt å dele.

Ønsker deg ei deilig sommerferiestartuke!

Hilsen Maria Celine

Foto: Twistiti på flickr