Denne helga har vært et godt stykke under middels for min del. Kombinasjonen omgangssyke og influensa er ikke all verdens (iallfall en kraftig prøvelse for oss gutter/menn).

Vekslende mellom seng og sofa har jeg dermed stort sett ikke hatt overskudd til annet enn å få med meg det tv-kanalene har å tilby av helgeunderholdning.

Jeg synes suppa jeg fikk servert var fryktelig tynn.

«Til slutt endte han på et asylmottak utenfor Namsos, helt alene»

Nytt på nytt tror visst fortsatt at politikere er veldig morsomme. Kurt Nilsen var dessverre dommer – og ikke deltager – i Idol, og selv om det er år siden jeg har sett Senkveld, er det fortsatt mulig å forutsi nesten hver eneste vits (ok, mulig humøret mitt var kraftig nedsatt på grunn av spyturene mine).

Men heldigvis, lørdag kveld kom det et etterlengtet lyspunkt.

Bjarne Brøndbo, den «klokkeklare» stemmen i Vinsjan på Kaia og Det går likar no¸var gjest i programmet Lindmo.

Med seg hadde DDE-vokalisten Hassan Kahn Marofkhel. Den unge mannen er født i Afghanistan, men måtte flykte hjemlandet da Taliban drepte faren og broren hans. Turen gikk først til Pakistan, før han tok seg til Hellas og senere endte opp på Bussterminalen i Oslo. Store deler av turen gikk han alene.

Til slutt endte han på et asylmottak utenfor Namsos, helt alene, langt borte fra hjemlandet og moren og søstera som fortsatt er i Pakistan.

«Han spurte hva Hassan kunne»

Han kunne ikke lese eller skrive da han kom til Norge. På asylmottaket hadde han lange og vanskelige dager på skolen, men tiden etter skoletid var likevel den verste. Da hadde han ingenting å gjøre, og kjedet seg veldig.

Han spurte støttekontakten om det var noe han kunne gjøre i bygda. Hva som helst av nyttig arbeid var han villig til å gjøre. Støttekontakten tok han med til et bilopphuggeri, som tilfeldigvis blir drevet av familien til Brøndbo.

«Du skal elske ham som deg selv»

Brøndbo forteller i TV-programmet at han med en gang så noe i øynene til Hassan, en vilje til å bidra og til å gjøre noe nyttig og meningsfullt med livet sitt. Han spurte hva Hassan kunne. For mange år siden, som liten gutt, hadde han jobbet som sykkelreparatør hjemme i Afghanistan. Nå fikk han ansvaret for en av de enkleste maskinene på opphuggeriet.

Hassan var i gang. Han hadde fått noe å fylle hverdagen sin med. Noe meningsfullt. Nå har han tatt steg videre, og om alt går etter planen blir han etter hvert bilmekaniker.

Det var rørende å se hva dette møtet hadde betydd for Hassan, og hva det også hadde gjort med Brøndbo, som jeg ofte har sett på som en brautende trønderrocker.

Og jeg tenker at jeg, og veldig mange nordmenn med meg, har mye å lære av hvordan han møtte denne unge gutten fra Afghanistan.

Det er også helt i tråd med det som Bibelen lærer oss i 3. Mosebok 19, 33-34:

«Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv».

La oss gjøre et forsøk!

Håper du får en strålende uke :)