Høre og gjøre

Ikke nødvendigvis alltid. Ikke når det står ei hel bygd og venter på at du skal komme med 17. mai-talen din og ikke når du akkurat har innsett at det var til deg læreren nettopp stilte et megavanskelig spørsmål. Men stort sett er det lett å snakke. Mye lettere enn å gjøre. For når man snakker kan man faktisk sitte rolig i en sofa.

Som kristen er livet man har kristenlivet

Som kristen er  livet man har kristenlivet, og kristenlivet man har livet. Ikke i den forstand av at man ikke har noe liv eller at man bare går på møter og leser i Bibelen, men i den forstand av at man i alt man gjør er den samme. Er man kristen, så er man det i alle situasjoner man kommer opp i.

Noen ganger tror jeg vi lever dobbeltliv uten å tenke over det. Kanskje blir man litt forvirra selv. Man tar seg i å si noe med kristne venner og noe annet i andre sammenhenger. Humoren og samtaleemnene forandrer seg. Man oppfører seg annerledes etter hvem man er med.

Bygg ikke hus på sand sa Jesus. Bygg huset ditt på fjell. Det sa han til en mann som sa at han var kristen, uten at det syntes i livet hans.

Gjøre etter det vi har hørt

«Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.» Matt 7,26

Vi blir bedt  om å gjøre etter det vi hører i Bibelen. Ikke bare høre, og gjøre noe annet. Ikke bare høre, og så gjøre av og til i noen komfortable situasjoner. Men vi skal gjøre etter det vi har hørt hele tiden.

Ill.foto:  highersights på flickr