Helten som ikke er meg

Jeg har nettopp sett ferdig siste episode av NRK-serien Kampen om tungtvannet, og har fulgt den norske motstandsbevegelsen som motarbeidet de nazistiske okkupasjonsstyrkene i Norge.

De var helter. Krigshelter. De var villig til å sette livet til for at fedrelandet deres atter skulle bli fritt.

 

Etter å ha skrudd av tven, og brukt deler av kvelden på å fordøye inntrykkene etter Tronstad og de andre guttas innsats, står jeg på badet og pusser tennene mens jeg ser meg i speilet. Og jeg må innse at kontrasten er mer slående enn likheten til heltene jeg har sett på tv.

Speilbildet som ikke er en helt

Jeg har som mange andre drømt om å bli en helt. Litt usikker på hvilken arena heltestatusen skulle kommet på, men like fullt har jeg drømt om å bli en helt. En som blir gjenkjent på gata og pekt på mens fedre sier til sønnene sine: «Se på han der! Der har du en ekte helt! Vil ikke du bli som han når du blir stor?» Og sønnen skulle svart «Jo, om det bare hadde vært mulig!», mens han klappa for meg idet jeg gikk forbi.

Jeg ville snudd meg og gitt gutten en autograf, oppmuntra ham, og sagt at «Jo da, det kan du bli! Du kan også bli en helt sånn som meg! Ingenting er umulig!»

Men det er altså dessverre ikke en slik helt som ser tilbake på meg fra speilet.

En helt hopper inn i brennende hus

Selv med temmelig rause rammer for hvem som kan kalles en helt, havner jeg utafor. Helter er sånne som gjør vanvittige ting, som risikerer mye mer enn det som kunne vært forventa av dem for å hjelpe andre. Sånn som tungtvannssabotørene under krigen.

Eller hvis du hopper inn i et brennende hus for å hjelpe noen ut, da oppfyller du kravene for å kalles en helt. Risikerer du liv og helse for å hjelpe noen andre ut av en håpløs situasjon er du absolutt verdig en heltestatus. Og vi hører jo av og til om sånne folk.

Mer enn liv og død

Selv om jeg ikke er en helt, har jeg en helt som har redda meg! Han mista selv livet da han redda meg ut av en hjelpeløs situasjon som jeg ikke kunne komme meg ut av. For uten Jesus hadde jeg vært fortapt. Og det handler faktisk om mer enn liv og død.

Jesus er en helt. Han redda hele menneskeheten fra Djevelens makt, og oppfyller alle heltekriteriene jeg kan komme på. Han redda oss fra fortapelsen, og ga oss en ny og større mening i livet.

Jeg følger den største helten

Jesus hoppa på  en måte inn i et brennende hus da han kom til verden for å dø for noen andre. «Huset» som han hoppa inn i er fullt av mennesker, oss, som trenger å bli redda ut. Og Jesus kom for å hente oss! Det oppfyller kravene jeg setter for å kunne kalles en helt!

Så det viktigste for meg er ikke selv å få heltestatus, men at jeg kan følge den helten som kom og gjorde det jeg aldri kunne gjøre selv. Han som tok straffen for min synd, og redde meg fra en evighet borte fra Gud.

Temaet for iTro i februar er «Helter».