Frihet for samvittigheten
Bør norske fastleger kunne reservere seg mot å henvise til noe de mener er å ta livet av et påbegynt menneskeliv?
Leder
Ukas leder er skrevet av Odd Inge Aas.
Du har kanskje fått med deg at abort igjen har blitt et tema i norske medier de siste månedene?
Saken vekker mange følelser, ogfra enkeltekan vi lese påstander om at religiøse (det vil her si de kristne) ønsker å innskrenke og svekke kvinners rettigheter i Norge.
Det som imidlertid egentlig er oppe til diskusjon denne gangen, er om fastleger i Norge skal ha mulighet til å reservere seg mot å henvise en pasient til abort.
Det er en mulighet de i praksis har hatt helt siden abortloven ble innført i 1978, men som den forrige regjeringen (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV) fratok dem.
For dem er fosteret i morens mage et allerede påbegynt menneskelig"
Grunnen til at noen leger har et sterkt ønske om dette, er at det strider i mot deres samvittighet å være en del av prosessen som fører til en abort.
For dem er fosteret i morens mage et allerede påbegynt menneskeliv. Selv om det ikke er fastlegene som skal gjennomføre selve abortinngrepet, synes de det er veldig problematisk i det hele tatt å skulle være med som et ledd av prosessen.
Debatter om slike livsnære og følelsesladde temaer har ofte en tendens til å bli ganske krasse. Det kan av og til være vanskelig å finne viljen til å se saken fra begge siders perspektiv.
La oss likevel prøve.
Hver eneste har rett til å bli møtt med respekt"h3>
For motstanderne av reservasjonsretten er det aller viktigste at kvinnen ikke skal lide noen ekstra belastning, kun fordi at hun kommer til en bestemt fastlege.
Jeg tror at de fleste kvinnene som bestemmer seg for å be om abort, har tenkt nøye på spørsmålet. De kan plutselig ha havnet i en veldig vanskelig livssituasjon. Det kan være snakk om veldig unge jenter, eller en kriminell handling som har ført til graviditeten. Eller helt andre forhold. Hver eneste har sin livshistorie.
Og hver eneste har rett til å bli møtt med respekt.
Legen skal også gi informasjon om den støtten samfunnet gir, dersom man velger å fullføre svangerskapet"
Uansett hvor uenig man måtte være i abortloven eller i et valg om å be om abort, så er ikke legekontoret, i samtale med en sårbar pasient, arenaen for å legge ut om sine moralske problemer med tanke på abort. Det hører hjemme på andre arenaer.
Det abortloven imidlertid sier, er at legen skal informere om hvordan inngrepet gjennomføres og eventuelle komplikasjoner. Legen skal også gi informasjon om den støtten samfunnet gir, dersom man velger å fullføre svangerskapet.
Dette skal gjøres, uansett hvilket ståsted man måtte ha om abort. Mange kvinner opplever psykiske vanskeligheter senere i livet på grunn av et abortinngrep.
Skremmebilder uten rot i virkeligheten"
Jeg tror skremmebildet noen i debattspaltene tegner av disse umenneskelige legene som bestemmer seg for å gjøre livet enda vanskeligere for sårbare kvinner er nettopp det, skremmebilder uten rot i virkeligheten.
Kanskje gjelder det noen få, disse bør i tilfelle gis en tydelig advarsel.
Et spørsmål om liv og død"
Det er ingen menneskerett å være fastlege, leser jeg flere motstandere av reservasjonsretten si.
Det har de selvsagt helt rett i, og jeg har heller aldri sett noen hevde det.
Det som gjør spørsmål om abort så annerledes enn mange andre etiske dilemmaer, er at det for mange er et spørsmål om liv og død.
Spørsmålet om reservasjonsrett, eller samvittighetsfrihet for fastlegene, gjelder dermed også om hvilket samfunn vi ønsker å ha.
For det som faktisk står i menneskerettighetene, er at alle mennesker «er utstyrt med fornuft og samvittighet», og senere at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet».
Europarådet har på sin side sagt at personer i helsetjenesten ikke skal bli presset eller diskriminert fordi de følger sin samvittighet i spørsmål som berører menneskelivets begynnelse.
Det tror jeg faktisk politikerne er i stand til, om de vil og tør"
Norge ønsker å være et liberalt samfunn, hvor det er stort rom for forskjellige meninger og syn på saker, hvor ikke flertallsmajoriteten skal tvinge mindretallet i kne.
Denne liberaliteten er nå satt på prøve, til og med i et spørsmål som gjelder samvittigheten i et så sentralt spørsmål som liv og død.
Vi bør derfor etter beste evne prøve å legge til rette for en ordning som både sikrer at kvinner som oppsøker lege møtes med respekt og ikke pålegges ekstra belastning, og at legene er sikret samvittighetsfrihet i et spørsmål som gjelder om liv og død.
Det tror jeg faktisk politikerne er i stand til å få til, om de vil og tør.
Abort er i strid med klassisk, kristen etikk. Dagens abortlov har imidlertid stor oppslutning i det norske folk, og vil ikke bli endret med det første.
Det som diskuteres nå er imidlertid ikke en omkamp om denne loven, slik noen hevder.. Det er en omkamp om samvittighetsfriheten, som den forrige regjeringen tok fra en gruppe norske leger.
FOTO: cabarney på flickr