Forventninger og skuffelser

Fordi det er ikke alltid det man gleder seg er verdt å glede seg til, eller at det man håper blir, eller at det man forventer skjer. Det vet vi. Vi kan bli skuffet. Det blir vi. Noen vet det bedre enn andre.

Skuffelsene vil vi unngå. Men til hvilken pris? Skal vi la være å glede oss? Skal vi la være å håpe? Skal vi la være å forvente?

Jeg vil håpe at jeg våkner til snø i morgen

Jeg vil glede meg. Jeg vil glede meg til jul, til nyttårsaften, og til sommeren. Jeg vil håpe. Jeg vil håpe på det beste, jeg vil håpe at det löser sig, og jeg vil håpe at jeg våkner til snø i morgen. Jeg vil forvente. Forvente noe av meg selv, forvente noe av andre og forvente noe av fellesskapet.
Jeg håper, ja håper, at du har gleda deg til jul og at det stod til forventningene. Jeg håper du ikke måtte prøve å ikke glede deg til jul fordi du visste forventningene du hadde neppe ville innfri. Jeg håper du hadde forventninger.

Om resten alikvel har svikta er Juleevangeliet det samme. Her kan du lese Lukas 2, Matteus 1, Jesaja 9, og Johannes 1. For eksempel.

«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder»
Matt 1,21

God romjul!
Hilsen Jenny

Ill.foto:  mararie på flickr

__________________________________________________________________