Ei jente på fire år minnet meg på at Gud vil være med i både de store og de små tingene i livet mitt
Det kan noen ganger være vanskeligere å ta Gud med i de nære tingene i livet.
12. juli 2019
Det kan være gøy å høre hva barn tenker om forskjellige ting. En gang fikk jeg en liten prat med ei jente på fire år, som var på besøk hos besteforeldrene sine.
En av tingene vi snakket om, var hvem det egentlig er som bestemmer over ting når alt kommer til alt. Og samtalen var for så vidt oppklarende:
Jeg: Hvem er det egentlig som bestemmer over verden?
Hun: Gud!
Jeg: Okei. Men hvem er det som bestemmer over Norge da?
Hun: Gud!
Jeg: Men hvem er det som bestemmer over dette rommet da?
Hun: Farmor og farfar!
Fristende å styre skuta selv
Her var det ikke noe tvil – her var det farmor og farfar som bestemte. Ingen diskusjon. Ikke en tenkepause en gang. Her, i dette huset, var det farmor og farfar som var sjefer!
Og jeg tror denne jenta tenkte på en måte som er ganske vanlig for oss.
Gud godt kan være sjef over de store tingene i livet vårt, de som fort blir litt svevende og uklare. Men når ting blir litt mer nært og litt mer konkret, er det mer fristende å styre skuta selv.
Hvem bestemmer over lommeboka mi?
Store spørsmål er det kanskje enkelt å svare «Gud» på, men når vi tenker etter er det ikke fullt så lett når spørsmålene blir litt mer nære og konkrete.
- Jeg sier at Gud skal være herre over livet mitt. Men tenker jeg på det når jeg skal bestemme hva jeg vil gjøre de neste timene av livet mitt?
- Jeg sier at jeg vil at Gud skal bestemme over alt jeg har. Men hvem er det som bestemmer over lommeboka mi?
- Jeg sier at jeg vil tjene Gud med livet mitt. Men har jeg stilt opp for noen som har trengt det de siste ukene?
Jeg kunne sikkert kommet med flere eksempler, men jeg merker at det begynner å svi litt…
Likevel tror jeg det er viktig å minne oss selv om at når vi vil følge Jesus, så får det også betydning for hverdagen vår, også for de små og hverdagslige tingene i livet. Jesus ønsker å være en del av livene våre, både når det gjelder de store og de små tingene.
Denne fire år gamle jenta minnet meg på det.
