Dra krakken bortått glaset

I dag er det bare én måned igjen til juleaften. Det er mye spenning og glede i lufta, og det er mye som skal forberedes i tiden som kommer. Kaker skal bakes, stua skal pyntes, tradisjoner skal holdes.

«julekveldsvisa er blitt like viktig for oss som juleevangeliet»

I helga så jeg en konsert på TV, til minne om Alf Prøysen som ville ha fylt 100 år i år. Linn Skåber, som var med å lede konserten, sa en ting som jeg la spesielt merke til. Hun mente at julekveldsvisa er blitt like viktig for oss som juleevangeliet.

“Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre.”

I første omgang så reagerte jeg ganske negativt på det hun sa. Mine første tanker om julekveldsvisa var at den er en veldig tradisjonsrik sang; En sang som beskriver disse førjulsforberedelsene og tradisjonene som vi har blitt så glad i. Men julekveldsvisa handler ikke bare om juleforberedelser, den minner oss også på å ta oss fri fra alt dette maset:

“Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser, og prøve finne leia der julestjerna er (…) Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku. I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo, og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få. Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r og ingen visste vegen og itte ’hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.”

«Et aldri så lite juleevangelium»

Julekveldsvisa rommer også et aldri så lite juleevangelium. Den minner oss på noe viktig. Oppi alt maset med ting som skal gjøres – trær som skal pyntes, skjorter som skal strykes, og mat som skal lages – så trenger vi å ta en aldri så liten pust i bakken. Vi må ta oss tid til å “dra krakken bortått glaset”, tid til å minnes julens budskap. Husk på dette i forberedelsene den kommende måneden.