Det er viktig at andre har rett til å krenke min religion

Terrorangrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske kosherbutikken i Paris forrige uke sjokkerte en hel verden.

12 personer ble drept i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo som en hevn for at satiremagasinet har trykt karikaturtegninger av profeten Muhammed. Ytterliggående islamister tok loven i egne hender og gjorde seg til herrer over liv og død.

Det er ikke vanskelig å forstå at muslimer i Frankrike har følt seg støtt og såret av karikaturene. Magasinet har også trykket satire mot både kristendom og jødedom. Jesus, paven, prester og kirke har blitt latterliggjort. Hadde bladet kommet ut i Norge ville jeg sannsynligvis blitt såret. Noe av det viktigste i mitt liv og for min identitet hadde blitt gjort til latter.

Å slå tilbake med vold og terror er selvsagt helt uakseptabelt. Men bør slike blasfemiske tegninger (og annen satire og latterliggjøring av religion) være lov?

Jeg mener ja. Fordi ytringsfrihet er en helt grunnleggende bærebjelke i et fritt og demokratisk samfunn. Det samme er religionsfriheten. Retten til å tro på og tilbe den guden man ønsker. De fire jødene i kosherbutikken i Paris ble drept fordi de var i en jødisk butikk. Slik sett billedgjør de to angrepene i Paris på en grotesk måte sammenhengen mellom religion- og ytringsfrihet.

Så kan man spørre seg hvorfor noen ønsker å drive med satire mot religion. Hvorfor såre andre menneskers religiøse følelser?
Fordi religion også er makt, vil de da svare. All makt må kunne kritiseres, også gjennom satire og humor.

Vi må erkjenne at også den kristne kirke og dens mange institusjoner kan ha stor makt både i samfunn og ikke minst i enkeltmenneskers liv. Denne makten kan misbrukes, noe som dessverre har blitt gjort altfor mange ganger i historien. Dette kan få store konsekvenser både for den enkelte og for fellesskap.
Et kritisk søkelys er da helt avgjørende for å avsløre og skape rettferdighet.

Her er jo også Jesus et godt forbilde for oss kristne. Det er vel ingenting som gjør han mer rasende i evangeliene enn de mennene som misbruker religiøs makt. Og han var ikke akkurat redd for å si ifra.

Vi må også godta at andre finner hele tanken om Gud og hellighet som oppdiktede eventyr, og dermed som dårlig grunnlag for makt i vår tid. Deres rett til å kritisere på den måten de ønsker innenfor lovens grenser må vi forsvare. Gud trenger vel neppe å beskyttes via vårt lovverk.

Dette betyr selvsagt ikke at vi må heie frem og støtte alle ytringer som kommer. Det må være like lov å kalle dem usmakelige, unødvendige og kritisere tilbake.
Det er lov å mene at karikaturer og satire er en dårlig måte å fremme dialog, fellesskap og integrering.

Som kristne tenker jeg at det er vår plikt å stå opp mot all form for maktmisbruk. Vi skal møte alle mennesker, uavhengig av livssyn, med Jesu sinnelag. Og vi kan med frimodighet stå opp for vår tro med stolthet når den blir angrepet.

Men andres rett til å angripe den, den er det også viktig at vi forsvarer.