Det er første mandag i advent, vi er inne i den tida som viser fram mot Jesus som kom og ble født her på jorda.

Dette er kanskje den vanligste måten å tenke om advent. Men hvis adventstid handler om at Jesus skal komme, så er vi jo egentlig inne i en annen type adventstid enn bare å minnes at Jesus ble født som en baby for snart 2000 år siden.

For etter at Jesus ble tatt opp til himmelen er vi egentlig inne i en ny adventstid, der vi venter på at han skal komme igjen – ikke som en baby – men som en seierherre.

Ikke de første som har ventet på Jesus

Denne andre adventstida har nå vart i nærmere 2000 år, og vi venter fortsatt på at Jesus skal komme (se f.eks. Matt 24-25, Apg 1,11, 1 Kor 15,23, Åp 1,7; 19,11-22,5).

Men selv om vi fort blir litt utålmodige i den ”adventstida” vi er inne i, kan vi huske på at vi ikke er de første som har venta på at Jesus skal komme. Og vi kan minne hverandre om at de som venta forrige gang ikke gjorde det forgjeves.

Gud oppfyller løftene han gir

Mye av Det gamle testamentet består av løfter og profetier om en Messias som skulle komme. Det var ham jødene ventet på, det var han som skulle oppfylle de løftene som var blitt gitt. Og jeg tipper at hvis vi hadde snakka med en jøde i for eksempel år 10 f.Kr., hadde nok han også hatt litt å si om venting på Messias. ”Nå har det vært snakk om ham i mange hundre år, skal han ikke komme snart?” ser jeg for meg at han kan ha tenkt eller klaget.

Men Messias kom, Gud oppfylte dette løftet. Og selv om mange nok mente det dro litt ut, så sendte han jo faktisk Jesus, som han hadde lovet, til den tiden han hadde bestemt.

Han oppfylte løftet, slik han holder alle løfter han gir. Når Jesus har sagt han vil komme igjen, kan jeg stole på at han vil gjøre det. Adventstiden vår er ikke forgjeves, vi venter på Jesus som skal komme igjen, og han er absolutt verdt å vente på, selv om han kanskje ikke kommer akkurat så fort som vi gjerne synes han burde kommet…