Dager som kom og gikk
Ordtak fascinerer meg.
Det er ikke alltid jeg er enig i det de sier, men de får meg ofte til å tenke. Her er noen som handler om livet, sagt av forskjellige kjente og ukjente:
«Livet er det som skjer når man planlegger noe annet. Hvis man velger å være tilskuer til livet, må man ikke undres over at det man ser, er teater. Hva kan du eie, når livet selv er et lån! Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser. Gårdsdagen er historie, morgendagen er ukjent, dagen i dag er en gave. Evig solskinn skaper bare Sahara.»
Det er snart jul, men hodet mitt er fortsatt igjen i slutten av august
I går var det 1. søndag i advent. Du fikk det sikkert med deg. Jeg gjorde iallfall det. Det jeg ikke fikk med meg var at høsten gikk. Jeg husker at jeg nøyt sola så lenge jeg kunne. Når jeg tenker meg om husker jeg at det blei kaldt ute, og at jeg begynte å vente på at det skulle bli enda kaldere. Nå er dunjakka plutselig tatt fram. Det er snart jul, men hodet mitt er fortsatt igjen i slutten av august. Det er jo litt upraktisk.
«Alle disse dager som kom og gikk – ikke viste jeg at de var selve livet.»
– Stig Johansson.
Det hender jeg er redd for at livet skal gå fra meg. At jeg skal ende opp som han bak dette ordtaket. At jeg en dag skal skjønne at livet har gått fra meg.
Livet kan leves i nuet. Selv om man er kristen. Hvorfor sier jeg det? Fordi når man er kristen blir det ekstra fokus på hva man har gjort før, hva man trenger tilgivelse for, og for hva man skal gjøre i framtiden, og hva man trenger Guds ledelse til. Og det er sant og viktig. Men det man kan glemme er nå. I dag.
Det handler ikke om å leve uansvarlig i nuet. Man bør ikke leve som om detikkekommer en dag i morgen. Men man kan leve som om denne dagenkanvære den siste. Der er det en vesentlig forskjell.
Ha en fin mandag!
______________________________