Bare meg

Noen ganger blir  jeg flau. Fordi jeg har glemt hvem som har skapt meg. Jeg har ikke glemt det helt. Men litt. Nok til at jeg har vært misfornøyd med å være den jeg er. Å ikke kunne det jeg ikke kan for eksempel. Eller å kunne det jeg kan og ikke alt det andre. Det er nå jeg blir flau. For har ikke Skaperen min peiling? Setter jeg blader, tv-serier og andre ting som sier meg noe om hvordan jeg burde være, over Gud? Ja, det gjorde jeg visst.

Jeg får ære Gud. Med den jeg er

Vi ærer ikke Gud med å være misførnøyde med kropp og manglende egenskaper. Vi ærer ikke Gud med å være late og la være å bruke egenskapene våre. Vi ærer ikke Gud med å prøve å være noen andre. Vi ærer han med å være den beste utgaven av oss selv (samme hvor klisjefylt det høres ut). Og vi ærer Gud med å leve nær han.

Jeg får ære  Gud. Med den jeg er. Sånn som han har skapt meg.

En oppfordring og utfordring: Takk Gud for den du er, be om hjelp til å takle vanskelige ting på en bra måte, og til å se deg slik som han ser deg. Bruk de evnene du har fått. Vær glad for at du er du. Det vil jeg tro ganske mange andre er glade for også.

Håper du får en fin uke!

Hilsen Jenny

Ill.foto:  photocreo / Fotolia.com