Våre søsken i Irak blir utryddet

Mange har påpekt viktigheten av forfølgelsen for spredningen av den kristne tro. Ved at Jesus-troende jøder og grekere ble forfulgt, ble de tvunget til å reise nye steder, og dermed spre troen. I dag er forfølgelse av kristne like aktuelt som det noen gang har vært. Kristne i  Irak, et land med rike kristne tradisjoner, opplever ekstrem forfølgelse. De Jesus-troende holder på å bli utryddet fra landet.

Forfølgelse gjorde dem sterke

Kirkehistorikere ser på forfølgelsen av de kristne som en av hovedgrunnene til at den spredte seg så fort. En kombinasjon av freden i Romerriket, gode transportmuligheter og forfølgelse, gjorde at kristne grunnla menigheter omkring Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Europa. På grunn av forfølgelse ble de kristne sterke i troen, og fortsatte frimodig med å forkynne om Jesus til andre. Dette gjorde at troen på Jesus spredte seg fort, og er i dag verdens største religion.

Kryssilden mellom ISIL/IS

At kristendommen er stor, betyr imidlertid ikke at kristne ikke blir forfulgt. Irak sine sterke kristne tradisjoner, som går 2 000 år tilbake i tid, er drastisk truet. Kristne har bodd mye lengre i Midtøsten enn det de har gjort i land som Norge. Men i motsetning til hva vi opplever i vårt hjemland, er freden og trosfriheten langt fra tilstedeværende. Kristne i Irak er fanget i kryssilden mellom ISIL/IS, kurdiske opprørsstyrker og den arabiske statsmakten. De verste blant dem er terrororganisasjonen ISIL/IS, som er godt i gang med å utrydde våre søsken i troen, fra dette området.

Irak og Nord-Korea verste land

Forfølgelse er en realitet for mange, og dette gjelder flere land. Irak er nesten det verste landet å bo i som kristen, kun slått av Nord-Korea. Dette kan vi lese i den årlige rapport gitt ut av Åpne Dører. Men er den grusomme forfølgelsen en trussel mot spredningen av Guds ord?

Djevelen dypper pennen

C. S. Lewis har skrevet den strålende boken Djevelen dypper pennen, en fiktiv samling av brevvekslinger mellom to demoner. Gjennom romanen får vi portrettert en høyt rangert demons veiledning til sin nevø, Malurt. Denne er veiledning er råd om hvordan Malurt på best mulig måte skal holde «sitt» menneske vekke fra Gud.

I en del av boken får Malurt tips, i sin forførelse av mennesket, om å ikke gi mennesket motgang i hverdagen. Denne motgangen gjør at mennesket kan vende seg til Gud. Dersom det går mennesket godt, så tror mennesket at det er på grunn av seg selv at livet er bra. Å tro på en Gud, blir dermed ikke nødvendig. Slik kan Malurt friste sitt menneske vekk fra Gud.

Fysiske lidelser skiller oss ikke fra Gud

Vi skal ikke herliggjøre forfølgelsen, som så mange kristne gjennomgår. Det at motgang kan bidra til å styrke troen, er ikke en grunn til å søke den, men vi skal søke Gud. I Romerbrevet 8,35 står det:

”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?”.

Det er dermed ikke våre fysiske lidelser som skiller oss fra Gud. Faren er når vi glemmer Gud det daglige liv. Han er like gjeldende i Norge, selv om vi har det meste av det vi trenger.