UP Tilbake
Ingen fest uten faste

Ingen fest uten faste

Det nærmer seg påske, den kristne kirkes største fest. Og hvordan forbereder vi oss? Ved å faste.

Kommentar

Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu 40 dagers faste i ørkenen, og 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen.

Kilde: Wikipedia

Jeg har sans for kontraster. Kontraster har den evnen at de klarer å gjøre ting klarere. Vi legger bedre merke til en solskinnsdag etter en uke med regn. Venner blir mer verdifulle hvis vi har kjent på ensomhet. Tilgivelsen smaker bedre hvis vi har kjent på skyld.

Utfordring å oppnå kontrast

Sånn tror jeg det er med festdager også. De blir enda flottere hvis de kontrasteres mot en hverdag. Lørdagsgodtet i barndommen fikk sin glans fra det å være annerledes. Festmiddagen smaker bedre hvis vi har spist hverdagskost resten av uken. Gaver vi får er mer verdt hvis vi har avstått fra impulsen til å kjøpe det vi ønsker oss i forkant. I vår materielle overflod kan det å opprettholde denne kontrasten være en utfordring. Jeg trenger ikke vente på lørdagen for å spise sjokolade. Jeg kan i prinsippet kjøpe bursdagsgaver til meg selv. Jeg kan spise festmat hver dag. Men blir det egentlig noen fest, hvis den ikke skiller seg fra hverdagen?

I fastetiden kan vi bytte ut noe med noe anne

Vi har akkurat gått inn i fastetiden. I ukene før påske faster kristne over hele verden. Noen dropper kjøtt, andre Facebook. Noen bruker mindre tid på seg selv, og mer på de utstøtte. Andre gir vekk penger de ellers ville brukt på seg selv. Fasten er en annerledestid. En kontrasttid. En mulighet til å ta vekk noe godt fra livet for at noe bedre skal få plass.

«Ingen fest uten faste»

Slike fastetider før høytider har kirken drevet med gjennom hele sin historie. Både tiden før jul og ukene før påske har tradisjonelt vært en tid for å faste, for å forberede seg til festen ved å avstå fra et eller annet. Fasten er ment som en tid for gavmildhet, ettertanke og bønn. Men fasten stopper ikke der. Noe av den funksjonen fasten fyller, er at den skaper den kontrasten som gjør at den etterfølgende festen blir tydeligere for oss. «Ingen fest uten faste», pleier en av mine venner å si. Det er som en kontrast til hverdagen at festen trer FFfram.

En utfordring om å bruke tiden vår annerledes

Jeg tror det ligger en utfordring til oss her. En utfordring som ikke bare næres av behovet for å gire ned pengebruken, dele med vår neste og bruke tiden vår annerledes, men som også handler om å la påsken være en ordentlig fest, som en kontrast til hverdag og faste. Hvis vi klarer å holde i fastens hverdag og forsakelse, vil vi se frem mot påsken som en fest. Hvis vi klarer å bruke fasten som en forberedelsestid, vil gleden over Jesu oppstandelse og livets seier over døden bli enda større. Derfor tror jeg ikke at å la fasten være faste, er å være festbrems. Snarere tvert imot.

Velsignet fastetid.

Siste fra hver kategori