Er det viktigst å være best?

Etter to uker  med vintersport og konkurranser ble vinter-OL i Sotsji avsluttet for en ukes tid siden. De fleste var nok lei hysteriet rundt dette OL, men for min egen del så kjente jeg at OL godt kunne vart noen uker til. Jeg elsker vinter, jeg elsker sport, og i det hele tatt så elsker jeg konkurranse.

En av mine aller største helter som var med i OL er Petter Northug. Grunnen til at han er en så stor helt for meg er ikke fordi han virker å være tidens kjernekar. Hovedårsaken til at jeg digger Petter Northug er at han er best. Akkurat i år var han ikke det, men som regel er det han som vinner.

Hvorfor er vi så glad i de som er best, egentlig?

Jeg regner med  at jeg ikke er den eneste som digger Petter Northug, eller noen andre utøvere som er best i det de driver med. Men hvorfor er vi så glad i de som er best, egentlig?

Jeg skal ikke filosofere så grundig over dette spørsmålet, men jeg tror definitivt at det samfunnet vi lever i i dag har mye å si når det gjelder hvordan vi tenker om dette. De som blir dyrket og hedret i dagens samfunn er de flinke, de som er best. Dette foregår på forskjellige måter, med ulike gallaer, fester, stor plass i mediene og hele pakka.

Naturligvis har dette stor påvirkning på oss «vanlige mennesker». Vi kjenner også på følelsen av å ville lykkes, av å ville å bli best.

For eksempel så tipper jeg at de fleste som leser denne kommentaren en eller annen gang har blitt irritert over at vennen eller venninen din såvidt slo deg på en prøve. Du ble ikke irritert fordi du ikke unte personen det, men fordi du hadde så lyst til å være best. For det er jo så deilig.

Denne måten å tenke på er det totalt motsatt av det Gud ønsker for oss

Jeg vet ikke  om du tenker at det er dumt eller ikke at vi mennesker føler det sånn, men det som er verdt å legge merke til er at denne måten å tenke på er det totalt motsatt av det Gud ønsker for oss.

For problemet er ikke det å ville være best i seg selv. Problemet er at det skapes et enormt jeg-fokus i et sånt samfunn, der det er jeg, og bare jeg som betyr noe. Jesus advarer selv i mot det, når han sier i Matteus 16,26: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Paulus er en annen som har sagt og skrevet mye klokt, og jeg har plukket ut noen vers fra Romerne 12, som handler om nettopp dette.

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv

I 12,2 står  det: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: Det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.»

I 12,9-10 står det:
«La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.»

Mens samfunnet sier at vi skal gjøre det som er best for oss selv, så sier Paulus at vi skal sette de andre menneskene rundt oss høyere enn oss selv. Mens samfunnet sier at det som er viktig er at du lever for deg selv, sier Gud at vi skal leve for Han, fordi det er det beste for oss.

Og det aller viktigste: Mens samfunnet sier at det er eneren som virkelig teller, så gjør ikke Gud forskjell på noen. Når alt kommer til alt er vi alle syndere som ikke er i nærheten av å fortjene Guds nåde. Gud frelser oss bare fordi Han er så ufattelig god.

Det er ingen av oss som er best. Vi står alle på samme linje.

Ill.foto:  Professor Andy Miah