Det handler ikke om meg

I 1543 kom Nikolaus Kopernikus med en teori om at jorden bevegde seg rundt solen. På den tiden var det et geosentrisk system som styrte astrologien (altså at jorden stod i sentrum).

Da Kopernikus utfordret denne teorien førte det til mange endringer. At jorden ikke lengre stod i sentrum førte også med seg konsekvenser for mye annet i menneskers liv, mennesket var ikke lengre sentrum i universet, og det var problematisk å godta.

Vi er det selverklærte sentrum i universet

Det er lett å se på mitt eget liv som en Hollywood-film, hvor jeg selv spiller hovedrollen og alle andre er statister og medskuespillere. En slik selvsentrering er reelt i dagens samfunn.

Vi er hver og én det selverklærte sentrum i universet, og alt som skjer i verden sirkler rundt oss. En slik tankegang får også konsekvenser for hvordan vi tenker om Gud. Det gjør at vi tenker at Gud trenger oss, ikke at det er vi som trenger Gud.

Det er jeg som desperat trenger tid med Gud

I en hektisk hverdag prøver jeg å sette av tid til Gud, når jeg ser at det passer med timeplanen. Men hva er motivasjonen for dette?

Er det fordi jeg vet at jeg trenger det, fordi jeg elsker Gud og søker å bli bedre kjent med Ham? Eller er det fordi jeg har vært litt lat de siste dagene med bønn og bibel, og føler at jeg må slenge opp en liten bønn for å «glede» Gud?

Det er lett å tenke slik som det siste her, men det er ikke sånn det funker. Det er jeg som desperat trenger tid med Gud, ikke omvendt.

Jesus spiller hovedrollen

Vi lever med et egosentrisk bilde på verden, altså at vi selv står i sentrum. Det er feil. Hollywood-filmen om livet vårt har ikke oss selv i hovedrollen, det er Jesus som spiller hovedrollen, og det er frelsen som er klimakset i filmen.

Verden trenger en ny kopernikansk revolusjon hvor mennesket igjen blir frarøvet sin posisjon i sentrum, til å kunne innse at det er Gud som er sentrum. Det er Han som er grunnvollen og fundamentet i våre liv. Det er Han vi bygger på.

Som Jesu etterfølgere er vi annerledes

Det er kanskje ikke så lett å snu om på dette, for vi preges lett av samfunnet rundt oss. Det var det heller ikke da Kopernikus kom med teorien for 500 år siden, men det er en viktig oppgave.

Alt rundt oss i samfunnet peker på at vi selv skal stå i sentrum, men som Jesu etterfølgere er vi annerledes. Vi er lys og salt i verden. For når Gud får være sentrum, når jeg selv stiger ned fra pidestallen, da blir Jesus vintreet og vi blir greinene, og vi får bære frukt. For greinen kan ikke bære frukt i seg selv.