Bør vi selv bestemme når vi vil dø?

Bør vi selv bestemme når vi vil dø?

- Ja, det er en forskjell på et «vanlig» drap og det å ta livet av noen som ber om det, skriver Espen Ottosen.

Kommerntar

Denne kommentaren er skrevet av Espen Ottosen.

Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og er en aktiv samfunnsdebattant i NRK, TV2, Aftenposten osv. Han har skrevet flere bøker og vært misjonær i Peru.

Mye tyder på at nordmenn flest er blitt mer positive til aktiv dødshjelp. Det er neppe tilfeldig. En viktig årsak er at valgfrihet sees på som helt avgjørende verdi i vårt samfunn. Jo mer valgfrihet, jo bedre er det. Dermed får de som sier ja til aktiv dødshjelp et forsprang før debatten begynner.

FOR MYE FRIHET?

Jeg mener imidlertid at det ikke alltid er slik at mer frihet er bra. Det avhenger av hva friheten omfatter. Det er fint at du og jeg kan velge utdannelse, arbeid, ektefelle og mye annet. Men det er ikke bra å få frihet til å kjøpe billig narkotika. Gode karakterer bør ingen ha frihet til å kjøpe. Dessuten er det mye vi mennesker faktisk ikke kan velge. Vi kan ikke bestemme vår egen intelligens, våre egne foreldre eller vår hårfarge.

Etter min mening gjelder dette også for døden. Ingen av oss har bestemt oss for å bli født. Hvorfor er det da logisk å kunne bestemme oss for når vi vil dø? «Herren tar liv og gir liv», står det i 1. Sam 2,6. Slik er det naturlig å tenke for en kristen. Gud har gitt livene våre noen begrensninger som vi må forholde oss til.

LEGEN SOM MORDER

Noen vil kanskje tenke at en slik argumentasjon ikke fungerer i et samfunn der det finnes ulike livssyn. Så hva sier vi til de som vil ha mer «nøytrale» argumenter? Jeg tror et utgangspunkt kan være at det er ganske stor enighet om at staten først og fremst skal beskytte alle menneskeliv. I så fall blir det urimelig at staten også skal legge til rette for at noen – som leger – kan ta livet av et menneske.

Til dette vil noen svare: Men det handler ikke om at leger fritt tar livet av mennesker. Det handler om at noen faktisk ber om å få lov å dø.

AKTIV DØDSHJELP

Ja, det er en forskjell på et «vanlig» drap og det å ta livet av noen som ber om det. Men når det kommer til stykket vil nok ingen støtte full selvbestemmelse for den som ønsker å dø. Tvert imot vil de fleste av oss tenke at vi har en plikt til å stoppe en person som prøver å kaste seg foran et tog eller som akkurat har svelget en overdose med piller. Antagelig vil ingen forsvarere av aktiv dødshjelp mene at fysisk friske mennesker skal ha rett på hjelp til å ta livet sitt.

Dette betyr at aktiv dødshjelp ikke bare handler om å gi mennesker som ønsker å dø en rett til å få legehjelp til å avslutte livet. Derimot betyr en slik praksis at helsepersonell blir bedt om å finne ut om døden er en god løsning.

HELLER SMERTELINDRING

Det er viktig å vise forståelse og omsorg for mennesker som er alvorlig syke og ønsker å dø. Men vi gir bedre hjelp – og gjør samfunnet vårt bedre – hvis vi gir annen type hjelp enn en hjelp til å dø. I vårt samfunn går det heldigvis an å gi svært god smertelindring til alvorlig syke mennesker.

Kommerntar

Denne kommentaren er skrevet av Espen Ottosen.

Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og er en aktiv samfunnsdebattant i NRK, TV2, Aftenposten osv. Han har skrevet flere bøker og vært misjonær i Peru.