Johannes var en ung fisker og en av Jesu disipler.

Han kunne være arrogant, egoistisk, hovmodig og bråsint. Sammen med broren Jakob ble han kalt «tordensønn», nettopp på grunn av temperamentet sitt.

Johannes var opptatt av status og makt, og i Lukasevangeliet kan vi lese at han ønsket å kalle ild ned fra himmelen over en landsby som avviste Jesus.

Tordenskyer over livet

Kanskje har du noen lignende tordenskyer over livet ditt.

At tanken om at du er viktigere enn alle andre, arroganse eller hovmodighet får styre hvordan du lever, møter andre og følger Jesus.

Eller kanskje de mørke tordenskyene dine ser motsatt ut.

Kanskje handler de om mismot, skam eller følelsen av ikke å være verdt noe.

«Jeg hører ikke til noe sted. Ingen vil ha noe med meg å gjøre. Det føles i alle fall sånn.»

Eller skyld.

«Jeg har gjort så mye galt at ingen kan være glad i meg. Folk må ha gitt meg opp for lenge siden. Og Gud har sikkert også gitt meg opp.»

Når Johannes møter Jesus, er det som om sola bryter gjennom skydekket.

Kanskje har du andre mørke skyer over livet. Skyer som griper tak i deg, slik at det du ønsker å gjøre, får du ikke til.

Men det vonde du egentlig ikke vil gjøre, faller du i – enda en gang.

Kanskje er du og jeg i samme båt som tordensønnen Johannes.

Jesu nåde

Men heldigvis er Jesus nådig med oss.

Han møter oss med en overstrømmende rik nåde og en overstrømmende trofasthet.

Jesus elsker oss på tross av, ikke på grunn av gjerningene våre: Han elsker sine tordensønner og tordendøtre.

«Jesus elsker oss som vi er, men han elsker oss for høyt til at vi skal fortsette å være slik. Han vil forme oss. Han vil gjøre oss mer lik ham. Mer preget av nåde, fred, glede, overbærenhet, trofasthet og ydmykhet.»

Christian forteller at det var det Jesus gjorde med disippelen Johannes.

Selv om Johannes var en tordensønn, ser vi gjennom det nye testamentet at tiden sammen med Jesus forandrer ham. Den harde tordensønnen blir gradvis mildere.

Derfor er det også en helt annen versjon av Johannes de fleste kjenner i dag, forteller Christian.

Disippelen Jesus hadde kjær

Når Johannes møter Jesus, er det som om sola bryter gjennom skydekket. Synden og tordenskyene får ikke lenger definere livet hans.

De forsvinner i lyset fra Jesus.

Det gir Johannes en frimodighet som gjør at han, når han skriver evangeliet sitt, omtaler seg selv som «disippelen Jesus hadde kjær».

Det er ikke hovmod, men en erfart sannhet.

Johannes hadde fått erfare at Jesus elsket ham, og det ble det viktigste ved livet hans. Han kunne ha presentert seg som apostel eller forfatter, men det viktigste i hans identitet var at han var elsket av Jesus.

Denne forandringen skjedde ikke over natta. Den kom over tid.

Mange små lysglimt ble til sammen en stor forvandling.

Soloppgangskristne

Som avslutning på møtet røpte Christian at han hadde gjort en avtale med teknikerteamet: Gjennom hele møtet hadde de gradvis skrudd opp lyset i salen.

Da møtet startet, var rommet mørkt. Litt etter litt ble det lysere, så sakte at de fleste ikke la merke til det. Mot slutten var det blitt så lyst at vi kunne se ansiktene til dem som satt rundt oss, og flere rader bakover.

Akkurat som en soloppgang, hvor lyset blir sakte men sikkert sterkere.

«Noen er lysbryterkristne, som blir forvandla etter et møte med Jesus. Men de fleste av oss er soloppgangskristne». 

Johannes ble forvandlet fra en tordensønn til kjærlighetens apostel. Det skjedde over tid, gjennom mange små endringer.

Slik er det kanskje også for mange av oss.

Vi blir ikke nødvendigvis totalt forvandlet over natta, men mange små lysglimt kan til sammen skape forvandling: en andakt på en leir, en lovsang du hørte, en samtale med en annen kristen eller et bibelvers som fikk bety noe helt spesielt.

Endring kan ta tid, men den skjer.