– Jeg må være bevisst på valgene jeg tar hver eneste dag

Helt fra Vegar Landro var fem år drømte han om å bli fotballproff da han ble voksen.

I dag lever han drømmen som fulltidsspiller og kaptein på Bryne i norsk 1. divisjon.

– Det store målet var selvsagt å spille i England, Italia eller Spania, men ettersom årene gikk ble jo det vanskeligere og vanskeligere. Nå er jeg så heldig at jeg har fått være i Bryne i åtte år, og jeg er så heldig at jeg får leve av hobbyen min, fortalte Landro da han deltok i en panelsamtale under årets Ung Landsmøte (UL).

 «I en garderobe er folk veldig åpne. Vi snakker om alt»

Temaet der var hvordan være kristen i hverdagen.

Han forteller at fotballmiljøet er et spesielt miljø.

– Vi trener sammen opptil flere ganger hver dag. Vi bruker mye tid sammen, trener, spiser, sover og dusjer sammen. Vi lever veldig tett på hverandre, sier høyrebacken.

Han beskriver det som et utfordrende, positivt og spennene å være kristen i et norsk toppidrettsmiljø.

– I en garderobe er folk veldig åpne. Vi snakker om alt, og jeg får muligheten til å vise hvem jeg er og hvem jeg tror på. Vise hvem Jesus er.

 «Det er mye baksnakking og drittslenging. Jeg må ikke henge meg på det»

Han er utnevnt som kaptein på førstedivisjonslaget. Dermed er han trenerens forlengede arm på banen, og er lederen for spillergruppen.

– Jeg må være bevisst på hva valgene jeg tar, på hva jeg sier og hva jeg gjør. Det er mye baksnakking og drittslenging. Jeg må ikke henge meg på det, men heller vise tydelig hva det er jeg vil.

Da Landro var 19 år dro han til Kongsvinger og spilte halvannet år der. Da var han alene om å være kristen på laget, i tillegg til at han følte seg ung.

– Det var ikke så lett i starten å være tøff og si at jeg tror på Jesus. Nå har jeg blitt eldre og stoltere av det å være kristen, stolt av det å være Jesu etterfølger.

 «Naturlig for meg å fortelle at jeg går i en menighet»

Til daglig går han i menigheten Bedehuskirken på Bryne. Der har de samlinger på søndager og huskirkemøter hver uke.

Men når det kommer en ny spiller på laget, får han ikke slengt et spørsmål fra Vegar i ansiktet med en gang om han tror på Jesus.

– Etter hvert bygger det seg opp et vennskap og et tillitsforhold der vi blir interessert i hverandre og snakker om hva vi gjør. Da er det naturlig for meg å fortelle at jeg går i en menighet og at jeg tror på Jesus.