Jeg er verdens lys
Jesus sto på tempelplassen og begynte å tale. "Jeg er verdens lys," sa han. "Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." Hva mente han med det?
Det var løvhyttefest i Jerusalem. Da flyttet alle menn ut i små løvhytter, til minne om hvordan Gud tok seg av dem da de bodde slik i ørkenen.
Dette var også den store lysfesten – den uken festen varte, var det store tempelet opplyst av ild på hjørnene av kvinnenes forgård hele natten. Slik ble tempelet som et fyrtårn i Jerusalem. Tempelet representerte Guds nærvær hos jødene. Og lyset minnet folket om at Guds lov skulle være deres lys (Sal 119,105; Ordsp 6,23).
Fariseerne tålte ikke at Jesus sa dette om seg selv
Jesus provoserte stadig de religiøse lederne, fariseerne. Nå sa han altså at han var lyset, og ikke bare jødenes lys, men verdens lys! Tenk å si noe sånt til fariseerne – også akkurat under denne feiringen! Fariseerne ville ha ham til å forklare hvilken rett han hadde til å si noe sånt. Men når han svarte, ville de ikke høre. Han påsto nemlig at det var Gud selv som hadde gitt ham den.
Gud, som haddegitt dem loven som lys til å finne veien, hadde nå gitt dem et annet, mye bedre, ja, fullkomment lys å følge etter. Han som før hadde gjort sitt nærvær synlig i tempelet, var nå kommet nær i Jesus. Og dette lyset skulle ikke skinne bare for jødene eller dem som så tempelet – det skulle stråle for hele verden, og gi liv. Jesaja og Sakarja hadde profetert om det for lenge siden (Jes 60 og Sak 14).
Men fariseerne tålte ikke at Jesus sa dette om seg selv. At han satte seg selv over loven og på linje med Gud. De prøvde å steine ham, men han skjulte seg for dem.
Jesus viste det med handling
Jesus nøyde seg ikke med prat. Vel ute av tempelet møtte han en som var blind (Joh 9). Også nå sa han at han var verdens lys – og han viste det med handling. Mannen fikk synet igjen. Og mye viktigere: Han fikk se Verden lys og tro på ham. Han fikk erfare at det Jesus sa om seg selv, var sant. Men fariseerne syntes ikke de hadde bruk for dette lyset, som ikke lot seg fange. De hadde nok med det de kunne måle, veie, kontrollere. Det fikk fatale konsekvenser (9,41; 3,18-19).
Om man liker det eller ikke: Det er livsfarlig å kjøre i mørket uten lys på bilen. Og det gjør ikke saken bedre at man vet hvor lysbryteren er. Bortsett fra hvis man bruker den før det er for sent. ”Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.” MEN: ”Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn” (Joh 1,11-12). Det er ikke for sent ennå!