Handlinger og vaner former livene våre

Stian Kilde Aarebrot har skrevet boken han selv mener han burde lest da han var yngre.

Boken heter «Kunsten å forme livet – plastisk teologi» og handler om hvorfor det er vanskelig å omsette gode intensjoner til gode vaner, og hvordan vi kan bruke moderne hjerneforskning og gammel klostervisdom som hjelpemidler til å endre og danne vaner som kan hjelpe oss i livet, og i kristenlivet.

Hvile i vaner

Stian forteller at han tror han var riktig person til å skrive en bok om vaner og selvdisiplin. Ikke fordi dette var noe han selv fikk til så godt, men mest fordi han i utgangspunktet var så dårlig på det selv. Etter å ha brukt minst 10 år av voksenlivet på å rettferdiggjøre og unnskylde slapphet med at det ikke er så viktig, fant han ut at det var på tide å ta seg litt sammen. For det er viktig.

Etter å ha lest en del om psykologi, hjernen og hvordan vaner dannes, og gjennom studie av eldre kristne trospraksiser – skjønte han plutselig hvor spennende det var, og hvor effektivt handlinger former livet vårt. I hvert fall i kombinasjon med et felleskap som utfordrer hverandre og dytter hverandre litt utenfor komfortsonen.

En morsom oppdagelse var at vanens viktigste oppgave er å spare hjernen for stress og og energi.

«Altså er det faktisk latskap som er vanens mor. Så hvis du ønsker å hvile mer, slappe mer av og ikke bli stressa og sliten og sånn – så er faktisk svaret å etablere gode vaner. Som jo i førsteomgang kan være litt slitsom å etablere, men når vanen først er etablert så vil du som regel spare veldig mye tid og krefter på det.»

Vanene er også gode i møte med det som forskningen kaller avgjørelsesutmattelse. Samfunnet vi lever i handler i stor grad om valgfrihet. Du kan bli hva du vil, du kan gjøre det du vil, du kan velge den maten du vil, ha på deg de klærne du vil, velge den kjæresten du vil osv. Du kan liksom velge alt. Men det blir også problemet – at vi må ta stilling til alle valgmuligheter, hele tiden.

«Men har du en vane, hvis du bare gjør noe – så tar du ingen avgjørelse. Det banale eksempelet er å pusse tennene, veldig få av oss står om morgenen og på kvelden og lurer på; «Skal jeg pusse tennene eller ikke i dag?» Vi tar som regel ikke det valget, det valget har vi tatt for lengst. Vi trenger ikke bruke tid og hjernekrefter på det. Og slik er det med veldig mange andre valg, hvis vi har noen rutiner som vi bare går gjennom, så bruker vi veldig mye mindre tid på det.»

Stian tror at en av grunnene til at så mange synes det er fantastisk å være på retreat handler om nettopp dette. «Du kan hvile i at andre har tatt noen avgjørelser for deg og så går du inn i de rutinene.» Noe slikt er befriende for mennesker som hele tiden tar avgjørelser – og gir rom for hvile, stillhet, bønn og meditasjon over ord i Bibelen.

Guds kraft

Men hvorfor er det egentlig viktig med rutiner og vaner i kristenlivet? Er det ikke greit at det kommer en bønn her og der og at bibellesingen er litt sporadisk?

Stian legger vekt på at dette ikke er noe vi gjør i vår egen kraft. «Paulus sier noe slikt som; at når vi arbeider, så er det Gud som arbeider i oss. Det er Guds kraft i oss, og Guds nåde i oss som får oss til å gjøre forskjellige ting. Vi gjør det ikke i egen kraft, uansett.»

«Så vil jeg si at de gode vanene faktisk også er med og bærer oss, det ligger rett og slett mye nåde i de gode vanene, som gjør at vi sliter oss mindre ut.»

Det kan være slitsomt å hele tiden finne ut nye ting å «gjøre» for Gud, til og med bønn kan bli et ork dersom man må finne på nye vendinger hele tiden. Hvis man derimot tenker at i dag ber jeg Fadervår, bønnen som Jesus selv lærte oss å be, kan man hvile i andres ord og på den måten kan vanene, og de innlærte praksisene hjelpe oss.

Vanene setter seg i kroppen.

«Et godt eksempel på en vane i kirkelig sammenheng er sangen. Augustin sa noe lignende som at «den som synger, ber dobbelt.» Det tror jeg handler om at når du synger en sang i et møte, så kan sangen bli værende hos deg resten av dagen, eller kanskje du får den på hjernen og den dukker opp hos deg etter en uke, etter en måned, etter et år. Du har ikke aktivt valgt å synge sangen igjen, den bare kommer til deg som man sier. Og om sangen har en bønnetekst – så sitter du plutselig der, uten å ha gjort noen ting, og ber gjennom sangen.»

Vaner for dine behov

På spørsmål om han har noen generelle tips til gode vaner som kan påvirke kristenlivet, svarer Stian at det er det vanskelig å gjøre. Han mener det er viktig at vanene tar utgangspunkt der man selv står i kristenlivet og hvilke behov som faktisk er tilstede.

De gode vanene handler ikke alltid om å gjøre mer av alt, de kan veldig ofte handle om å gjøre mindre.

«Noen har behov for å få et spark i rompa, og da må man velge en vane knyttet til det å få et spark i rompa.» Slike vaner kan være å legge seg tidlig nok, stå opp tidlig nok – slik at man konkret setter av tid til f.eks bønn og bibellesing.

«Andre trenger en god vane som handler om å hvile, fordi de strever hele tiden. Hvor vanen kan være å sette seg på en benk og ikke gjøre noen ting en gang om dagen.»

«De gode vanene handler ikke alltid om å gjøre mer av alt, de kan veldig ofte handle om å gjøre mindre.»