«Du bygde en bro til meg, og en dag kom Jesus gående over broa.»
Dama som åpnet hjemmet sitt, fikk se at gjestfriheten hennes fikk større betydning enn hun kunne ane.
Den japanske jenta hadde nettopp flyttet til USA for å studere. Hun kjente ingen, skjønte ikke kulturen og følte seg nokså lost på alle måter.
Alt endret seg da en amerikansk dame inviterte henne hjem til seg, ble venn med henne og hjalp henne på ulike måter. Etter hvert hjalp hun henne også å bli kjent med Jesus.
Den japanske jenta forteller at gjestfriheten hun opplevde var med å åpne en vei for Jesus inn i livet hennes:
«Du bygde en bro til meg, og en dag kom Jesus gående over broa.»
Kongen av gjestfrihet
Jesus inviterte ofte folk inn i fellesskapet, og ikke bare de «mest vellykkede». Noen ganger fikk han også kritikk for dette:
Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» (Luk 15,1-2)
Og når Jesus snakket om himmelen, brukte han blant annet gjestfrihet som bilde:
«I min Fars hus er det mange rom. (…) Jeg går for å gjøre klar et sted for dere.» (Joh 14,2-3)
Når vi er gjestfrie
Når Jesus sier at i hans Fars hus er det mange rom, betyr det både at det er plass til oss og at vi kan invitere med oss flere. Og gjestfriheten Jesus viste, kan også inspirere oss i våre egne liv.
Gjestfrihet er kraftfullt. Det å invitere noen inn i hjemmet sitt er en måte å vise dem at de er viktige for oss.
Gjennom å være gjestfri og generøse skal vi dele av det vi eier. For alt vi eier har vi fått av Gud og ingenting av det får vi med oss til himmelen.
Hjem som kan velsigne andre
Visste du at Norge er det landet i verden som bruker mest penger på oppussing? I 2020 brukte vi 88 milliarder på oppussing til sammen og tallet er stigende.
Det er ingen tvil om at det er viktig for oss å ha fine hus, som vi trives i. Likevel vet vi at over 3000 personer i Norge er bostedsløse og på verdensbasis er det 150 millioner mennesker.
Det er altså ikke en selvfølge å ha et hjem. Likevel kan vi som er velsignet med et varmt hus og et kjøleskap med mat i, bruke det til å velsigne andre. For hverken hus eller mat eller andre ting vi bruker tid og penger på kommer til å vare evig.
Skatter i himmelen
Jesus sier:
Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. (Matteus 6,19-18.)
Jeg tror skatter vi kan samle i himmelen er våre medmennesker. Derfor gir det mening å dele vår rikdom med andre mennesker. Åpne hjemmet vårt for mennesker vi er glade i, og kanskje også de vi ikke er fullt så glade i.
Det å samle skatter i himmelen kan for eksempel være å invitere dine ikke-kristne venner inn i hjemmet ditt og inn i livet ditt. Da får de bli kjent med oss, og hva som er viktig for oss, og om troen vi har på Jesus.
Da kan vår gjestfrihet også bli et bilde på Guds mye større gjestfrihet og hans invitasjon til et fellesskap med ham.
Hvordan kan gjestfrihet se ut?
Det er mange måter vi kan være gjestfrie på, som kanskje kan bety mer enn vi tror for andre.
- Når du inviterer den nye klassekameraten til å sitte og spise med deg i lunsjen.
- Når noen har kommet fra et annet land, og trenger hjelp til å forstå ting i Norge.
- Kanskje tør du ikke å invitere en hjemløs inn i hjemmet ditt, men hva med å ta med et måltid ut til han eller henne?
- Har du en nabo, eller noen du kjenner fra kirka, som lever alene? Kanskje du kan invitere dem på kaffe og kaker? Eller kanskje til å feire jul med deg og familien din?
Og kanskje kan gjestfriheten vår bygge en bro til andre som kan få betydning både her i livet og for evigheten.
Som den japanske jente opplevde det: «Du bygde en bro til meg, og en dag kom Jesus gående over broa.»