UP Tilbake
Betlehems jul

Betlehems jul

Det var natt i Betlehem. Fikk noen med seg, at han de hadde ventet på i generasjoner, ble født i deres eget nabolag?

Juleevangeliet

Denne julen vil iTro fortelle om juleevangeliet fra en litt annen vinkling, ved å fokusere på hvordan det må ha vært for noen av de personene som på forskjellige måter opplevde hendelsene på nært hold.

Jeg ser for meg at det var natt i Betlehem. Det var folk over alt, og det var god stemning. En travel tid for alle gjestehus og det som kan ligne på  nåtidens hoteller. Alle innbyggerne hadde hele slekta på besøk. Det var kanskje litt slitsomt også, i den lille byen Betlehem.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Lukas 2, 6-7

Gud steg ned

Maria og Josef hadde vært på reise lenge, og som om de ikke var slitne nok begynte fødselen. En fødsel som sikkert ikke var så enkel. Da de var fremme i Betlehem satset de nok på at det kom til å være noen som hadde plass og kunne hjelpe, men det var fullt – det fantes ingen husrom for dem. De endte opp med å finne ly i en stall, blant husdyrene. Her skulle Gud komme ned til menneskene, så lavt ned det gikk an å komme.

Mer enn nok med sitt eget

Jeg vet ikke om det var noen som hjalp til under fødselen eller om Jesusbarnet ble født uten at de som var i Betlehem fikk det med seg. Men det hadde jo ikke vært så rart om folk ikke var så opptatt av det lille barnet som akkurat hadde blitt født. Maria og Josef hadde ingen slektninger de fikk bo hos i Betlehem, og alle andre hadde nok mer enn nok med sitt eget og alle de andre som skulle bo hos dem.

Kanskje visste ikke folk at Jesus var der en gang. Kanskje brydde de seg ikke. Kanskje tenkte de at de burde gå ut og hjelpe, men at det nok var noen andre som hadde bedre tid og kunne gjøre det. Jesus, Guds Sønn, ble i hvert fall født i verden under ganske dårlige forhold. Kongenes konge, svøpt i en krybbe, for verden hadde ikke rom for ham. Betlehem fikk ikke med seg, at han som de hadde ventet på i generasjoner, ble født i deres eget nabolag.

Er vi som Betlehem?

Møter vi noen ganger Jesus på den samme måten som han ble møtt da han var et lite barn i Betlehem? Jeg tror jeg har gjort det noen ganger. Jeg har fylt hjertet mitt med så mye annet, at det rett og slett ikke blir rom for ham. Det trenger ikke å være ting som i utgangspunktet er syndige eller feil som tar opp plassen heller, men alt det som er godt her i verden, blir så viktig for meg at jeg helt mister fokuset på Jesus. Jeg tror vi trenger å minne oss selv på at det er han som er den viktigste for oss. Spesielt nå i jula.

Disse mine minste

Jesus snakket mye om at når vi møter mennesker rundt oss, er det som om vi møter ham. Han synes at det er viktig at vi møter mennesker med kjærlighet og respekt. Spesielt de som ikke får dette fra andre, de som vi egentlig ikke har så mye til overs for. Vi har en mulighet til å bety noe for de rundt oss, og være annerledes enn verden. Det vil selvfølgelig ikke alltid være veldig gøy, men det vil berike livene våre. Det er jeg helt sikker på. Jesus bruker å vite hva han snakker om.

Jeg ønsker at Jesus skal få påvirke livet mitt, og påvirke hvordan jeg møter andre mennesker. Han fortjener stor plass, hedersplassen, i hjertet og livet mitt. Ikke bare en krok, en forlatt stall i bakgården. Får han den plassen, tror jeg at det vil bli viktigere for meg å vise hans kjærlighet og hvem han er til menneskene rundt meg. La oss gi ham hedersplassen, i jula, og videre i livene våre.

Sang til ettertanke: O little town – Matt Redman 

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori