UP Tilbake
– Små fellesskap er krydder

– Små fellesskap er krydder

Christian tror alle sitter med en lengsel etter å ha småfellesskap, der de kan dele tanker og spørsmål.

UL 2012

UL 2012arrangeres denne ukai Kongeparken i Ålgård.

Bibeltimene på UL har vært etterfulgt av samlinger i drøyt 80 såkalte smågrupper.

Christian Lilleheim er ungdomsarbeider på Sotra, og er med i komiteen som organiserer opplegget rundt smågruppene på UL

– I tillegg til de vanlige gruppene, som snakker om bibeltimen, sitter ned sammen, tar opp spørsmål fra bibeltimen og ber sammen, har vi en ny type grupper i år som vi liker å se på som et lite fellesskap, forteller Christian Lilleheim.

Etter bibeltimen samles  mellom 5 og 20 deltagere, og én eller to ledere, og avtaler hva de skal du gjøre i løpet av dagen. De går sammen på aktiviteter eller seminarer eller spiser kanskje middag sammen, fordi de skal bygge en relasjon og på den måten kanskje få vise hvem Jesus er med sine liv.

Man kan ikke rekke opp hånda på bibeltimen

– Det passer ikke  for alle å sitte og snakke om bibeltimen, sier Christian, – For noen handler det kanskje om å få henge med en kristen leder, og den ene setningen lederen sier om Gud i løpet av UL kan ha utrolig mye å si, nettopp fordi det var den lederen som sa det. Den lederen som har vist at han bryr seg.

Disse smågruppene åpner for spørsmål, tanker og refleksjon sammen med andre.

– Man kan ikke rekke opp hånda på bibeltimen, sier Christian og smiler.

Det går ikke bra med meg, jeg vil ha noen til å be for meg

I smågruppene slipper  man å «drukne i mengden», og håpet er at man skal kunne være ærlig om sin egen tro og tvil, be sammen og kunne bli sett og hørt.

– Jeg tror at smågruppene er et sånt krydder som gjør at bibeltimene blir kanonbra! sier Christian.

– Hvordan skal man  da forholde seg til store menigheter i forhold til disse smågruppene?

– Jeg tror at alle menigheter burde hatt små fellesskap. Noen menigheter er veldig flinke på å ta imot folk, andre menigheter har jeg selv hatt vonde opplevelser med å ikke bli sett eller hørt. Da har det som blir sagt fra talerstolen ikke hatt noe å si, fordi jeg ikke følte meg mottatt. Jeg tror at et småfellesskap vil være med på å krydre det som skjer i stormenigheten. Det er så utrolig viktig å kunne ha en plass hvor man kan dele liv, og hvor du kan si til folk at: «Det går ikke bra med meg, jeg vil ha noen til å be for meg.» Det skjer ikke i en stor menighet. For å bli bevart som kristne, og for å bevare hverandre, så tror jeg småfellesskap er utrolig viktig.

Jeg var veldig ærlig og sa at jeg savnet et lite fellesskap i kirka

– Har du noen  tips til de som ønsker å starte småfellesskap selv?

– For det første gjelder det å være frimodig. Du må være ærlig og si at du savner et lite fellesskap. Jeg flyttet nettopp til Sotra, og har bodd der i litt over et halvt år. På jobb var jeg veldig ærlig og sa at jeg savnet et lite fellesskap i kirka. Resultatet var at det var andre som sa at de følte akkurat det samme. Nå samler vi oss i en liten cellegruppe og kommmer sammen annenhver uke, ber sammen og forteller hverandre om hva som er bra og hva som er dårlig i livet. Vi har blitt velsignet med nye venner, for det man knytter sammen i et fellesskap hvor man kan tørre å være åpen åndelig med noen, det smitter over på det sosiale også.

Så tipset er  egentlig: Vær frimodig! Si at du har lyst på et fellesskap, jeg tror du vil bli overrasket over hvor mange andre som kjenner på det samme. Og hvis du kommer i en ny menighet, ta kontakt med den som leder menigheten eller den som stod på scenen og si at du har lyst å være med i en smågruppe. Da vil du garantert bli vist noe. Start også med de du kjenner, be sammen og tør å åpne Bibelen, bønn forener, både åndelig å sosialt.

– Jeg tror alle  sitter med en lengsel etter å ha det småfellesskapet. Du merker det kanskje ikke når du ikke har et fellesskap, men når du kommer inn i et fellesskap merker du det. I hvert fall gjør jeg det.

Foto: UL

Siste fra hver kategori