Ben-Hur skildrer en episk kamp om hevn mens en tømrer fra Nasaret lusker i bakgrunnen
Hvorfor er denne historien verdt å gjenfortelle?
3. september 2016
Judah Ben-Hur er den velstående fyrsten som feilaktig anklages for forræderi. Selv dømmes han til slaveri, moren og søsteren til korset. Med håpet om hevn som drivkraft utholder Ben-Hur hvert eneste piskeslag og åretak på galeien. Han returnerer til hjembyen Jerusalem med en neve hardt knyttet mot den romerske okkupasjonsmakten og adoptivbroren Messala, som sendte familien i døden.
Den nye filmatiseringen av Ben-Hur har store sko å fylle. Forrige gang Lee Wallace sin bestselgende roman kom på kinolerretet, i 1959, ble den belønnet med 11 Oscar-statuetter. Nå har klassikeren fått ny drakt, oppgraderte effekter og en tidsramme som passer Hollywoods rastløse publikum (forrige film varte i tre og en halv time).
Hvorfor er denne historien verdt å gjenfortelle?
Lengsel etter hevn
Ben-Hur er en fortelling om Jesus, selv om Jesus er en bifigur i filmen. Historien er lagt til Jerusalem i år 33 e.kr, der en brutal romersk okkupasjonsmakt bruker alle midler for å beholde sin posisjon. «De gir deg ingenting annet enn lengsel etter hevn», sier Morgan Freemans fortellerstemme innledningsvis.
Filmen stiller oss ovenfor et tidløst spørsmål: Hva skal man gjøre i møte med grenseløs urettferdighet og undertrykkelse?
Gjengjeldelse eller forsoning?
Karakterene i filmen gir ulike svar. Vi møter selotene, den jødiske motstandsbevegelsen, som kjemper en kompromissløs frihetskamp med opprør og vold. Messala, Ben-Hurs bror, stiller seg på undertrykkerens side og blir en romersk soldat. Judah Ben-Hur står midt i mellom. Han vil verken støtte selotenes terrorisme eller brorens underkastelse. Men hva skjer når urettferdigheten rammer ham selv?
I bakgrunnen går en tømrer fra Nasaret og snakker om å elske sine fiender. Han står i enorm kontrast til resten av persongalleriet. Både Ben-Hur og Jesus blir forrådt av sine nærmeste. Ben Hur knytter neven. Jesus åpner sin og lar den nagles til korset. Mens Messala ofrer familien av kjærlighet til makt, ofrer Jesus seg selv for å vise kjærlighetens makt. Dette blir Ben-Hur vitne til.
Blir fort glemt
Lunken mottakelse fra anmeldere og publikum gjør at denne filmatiseringen vil gå raskere i glemmeboken enn den forrige. Det er synd. Vi har sett utallige filmer som denne, der hovedpersonen drives av lengsel etter hevn og får det. Men filmen foreslår også en annen vei: Den veien Ben-Hur begynner på når han ser en uskyldig gi livet for sine fiender og tilgi dem. Hva skal han da tenke om sin egen situasjon?
