adVENT!
Om advent, venting og forventning.
29. november 2010
Jeg skal være den første til å innrømme at venting kan være frustrerende og irriterende, og det blir kanskje ekstra tydelig i månedene fram mot jul. Da skal du liksom vente med alt.
Vente med å spise pepperkaker, vente med å drikke julebrus, vente med å fortelle folk at du hører på julemusikk (selv om du har gjort det siden tidlig november), vente på at siste heldagsprøve skal bli unnagjort, og selvsagt vente på juleferie.
Bare vi hører selve ordetadventtenker vi fort på venting
Og når juleferien omsider kommer skal det ventes på julaften. Og når julaften endelig kommer er det venting hele dagen før det er julemiddag og gaveseremoni. Kanskje opplevdes dette enda sterkere for noen år siden. Du går liksom hele tida og venter på noe.
Ordet «vente» får fort en negativ klang. Kanskje særlig rundt adventstider.
Bare vi hører selve ordet «advent» tenker vi fort på venting, siden det latinske ordet tross alt høres sånn ut på norsk.
Derfor blir vi kanskje litt overrasket første gang vi får høre at ordet faktisk ikke betyr vente, men at det betyr komme eller ankomst. Bakgrunnen for ordet er selvsagt at Jesus kom til jorda, og at det er det høytiden handler om.
Mye kan gjøres mens vi med forventning venter på det som skal komme
Og kanskje kan selve ordet advent gi oss litt hjelp midt i ventingen.
Når vi hører ordet tenker vi altså ved første ørekast at det handler om venting, mens det ved nærmere undersøkelse sikter motdet som skal komme.
Kanskje er noe av grunnen til at venting har fått et såpass dårlig rykte nettopp at vi fokuserer mer på selve ventinga enn på det vi venterpå. Vi glemmer å ha enforventningmens vi venter.
Vente er temaet på iTro i desember. Vi vil gjøre det beste ut av ventetida, både ventetida fram mot jul, men også ventetida fram mot at Jesus skal komme igjen. Og ingen av disse «venteperiodene» bør kun være en passiv ventetid, det er mye som kan gjøres mens vi med forventning venter på det som skal komme!
