La oss snakke om det. Du og jeg. Jeg snakker om oss som kirke, altså vi, de kristne. Vi har et kulturproblem. Vi tør ikke snakke om hvordan vi egentlig har det.

Det formes av ordene vi bruker:

«Hei, hvordan går det?»

«Jesus ga sitt liv for deg fordi han elsker deg så høyt.»

«Gå og tjen Herren med glede.»

Det er ikke bare ordene vi bruker, men er også innbakt i selve strukturen for hvordan vi gjør gudstjeneste.

Det står ikke på innsatsen

Velkomstteamet som legger ned tidenes innsats for at alle skal føle seg velkommen, den gode og behagelige stemninga som kommer i den moderne lovsangskulturen og forbønnsteamet som tilsynelatende tar seg av alle bekymringene dine.

Dette er jo gode ting? Ja! Misforstå meg rett, dette er fantastiske ting, og de er jo ting vi gjør for at felleskap og enkeltindivider skal blomstre.

Problemet er at mange opplever det motsatte.

Dette speiler på sett og vis trenden som vi ser utenfor kirka også. Det har aldri vært mer snakk om psykisk helse og allikevel øker andelen som opplever psykologiske plager (Bakken, 2017, s. 79).

Jeg tror vi rett og slett har glemt hvorfor vi gjør som vi gjør.

Hvordan prater vi om det?

[…] det vonde blir forvandlet til noe godt.

Utfordringen ligger ikke i at en snakker om psykisk helse, men i fraværet av en høyere mening for de vonde følelsene. Hvis målet med livet blir positive følelser og ikke det som skaper denne følelsen, blir de vonde følelsene en trussel mot min egen hensikt.

Da er det naturlig at en ikke ønsker å gi de vonde følelsene oppmerksomhet – alt blir skam.

Gode nyheter

De gode nyhetene er at en kristen virkelighetsforståelse gir rom for de negative følelsene, ikke bare som et nødvendig onde, men som noe iboende godt.

Når en setter ord på det som er vanskelig eller vondt og inviterer Gud inn i det, skaper det mulighet for at det vonde blir forvandlet til noe godt.

Det er jo akkurat det korset, kristendommens essens, handler om – tidenes tragedie ble inngangen til tidenes seier.

Paulus peker på det samme i Romerbrevet:

«Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» (Rom 8,28)

Vi har med andre ord et fantastisk utgangspunkt for å snakke ærlig om hva livet faktisk bringer. Det kan være inngangsporten til litt av en oppstandelse!

Endring

Så hva kan du og jeg gjøre med det?

Like lite som jeg kan forandre en hel kultur med en tekst på 600 ord kan du forandre ditt lokale ungdomsarbeid, men det fine er at kultur først og fremst bæres av enkeltindivider.

Det betyr at du skaper kulturen du er en del av, og vi vet alle at det som er annerledes ofte blir veldig synlig.

Her er tre konkrete tips:

1. Ta kontakt med noen du stoler på når du opplever noe vanskelig. Avhengig av alvorlighetsgraden burde dette helst være en som er like gammel. Si tydelig ifra om du ønsker et godt råd eller om du bare ønsker noe som kan lytte.

2. Hvis du spør noen hvordan de har det, så sørg for at du både har tid og overskudd til å lytte uansett hva svaret skulle være. Det verste som finnes er å være ærlig med noen som egentlig ikke bryr seg.

3. Når noen spør deg hvordan du har det så kan du svare noe sånt som: «Ja, som alltid er hverdagen preget av oppturer og nedturer. Hvis du ønsker å vite mer kan vi gjerne gå og snakke om det på tomannshånd?» Da gir du andre mulighet til å vise at de faktisk bryr seg.

Lykke til med det første budet av dem alle – å skape himmelsk kultur her på jord!