Språkgeniet

1859, Christiania: Lars, 19 år, satt i enecella si og grubla. Dette var virkelig ikke planen. Han hadde tenkt å klare seg fint. Han var en smart fyr. Han skulle få jobb, ordne seg en ok hverdag og et vanlig liv. Men ting hadde sklidd ut. Det starta da mora døde, og han begynte å drikke. Han hadde så lite penger, og han gjorde skrekkelig mye dumt i fylla. For et år siden ble han dømt til fire års fengsel for tyveri. Ting gikk ikke helt som han hadde tenkt, kan du si. Og nå satt han der, alene. Han hadde svikta seg selv, han hadde svikta loven, og han hadde svikta Gud. Han angra så veldig.

Nå kunne han bruke evnene sine

Det tok noen år, men etter å ha lest mye, snakka med andre kristne og bedt lenge fikk Lars ro. Han trodde på at Jesus hadde tatt straffa for alt det onde han hadde gjort. Nå kunne han slappe av. Nå kunne han bruke evnene sine til andre ting enn å ha skyldfølelse for alt Jesus allerede hadde tilgitt. Så han begynte å lese. Han leste og leste. Han lærte seg forskjellige språk. Og han leste om misjonærer som reiste til andre land. Han ble gira på å gjøre det samme.

Smellen var at han ikke kom inn på misjonærutdannelsen. Han hadde jo vært fengsla. Ingen ville sende en forbryter ut som misjonær. Det tok mange år og mange avveier før han og forloveden Anne endelig var framme i India. Men det gikk til slutt, og i 1864 sto de der, i Calcutta, klare for å fortelle nye folkeslag om Jesus.

«Det han ville var å fortelle om Jesus. Til så mange som mulig»

1910, Santalistan: Lars døde. I løpet av livet hadde han bygd opp mange misjonsstasjoner i India, etablert organisasjonen Santalmisjonen, lært seg 30-40 språk (!!!!!), lagd skriftspråk og oversatt Bibelen, salmer og teologiske bøker til santali og andre språk. Han hadde hatt flere turer tilbake til Europa og inspirert mange til å bli misjonærer. Det kom ikke gratis. Anne døde av malaria i 1870, og Lars ble alene. Han måtte kjempe for å få støtte i Norge og for samarbeid med andre misjonærer i India. Det var slitsomt. Selv om han var et språkgeni var det slitsomt å jobbe fra morgen til kveld. Men han hadde kun ett mål med livet. Det han ville var å fortelle om Jesus. Til så mange som mulig.

Lot seg ikke begrense av fortiden

Jeg blir inspirert av Lars O. Skrefsrud. For det første lot han seg ikke begrense av fortida si. Han så tilgivelsen han selv fikk, og han gjorde alt han kunne for å dele dette videre.

For det andre skjønte Lars hvor viktig det er å høre om Jesus på sitt eget språk. Når mennesker kan lese om Gud på mormålet er han ikke fremmed lenger. Han er nær, og han snakker direkte til dem og deres liv og hjerter. Det fortjener alle å oppleve. Men da må noen oversette Bibelen slik at de kan oppleve det. Bibeloversettelse er krevende arbeid, men det er en viktig del av det å drive misjon. Jesus kom for alle, og da må alle ha muligheten til å høre ham snakke deres eget språk!

Interessert i bibeloversettelse?

Vil du lese mer om bibeloversettelse? Wycliffe er en organisasjon som arbeider for at alle språk skal få en Bibel. De har satt som mål at det skal være satt i gang et oversettelsesprosjekt for alle språk i verden innen 2025. Det er modig, men viktig! Les mer om Wycliffe på wycliffe.no og wycliffe.net , og se denne og andre filmer på Wycliffe Bibel Translators youtube-kanal.

NLM arbeider også med bibeloversettelse, for eksempel i Etiopia. Sjekk ut denne filmen fra det som er Barnas misjonsprosjekt i år.