– Skulle ønske jeg var kristen av og til, da kunne jeg stått frem som jomfru med god samvittighet

Å være jomfru er tabu i mange settinger. Et sitat fra en 25 år gammel jente i et forum på nett er med på å bekrefte det:

«Skulle ønske jeg var kristen av og til. Da kunne jeg stått frem som jomfru med god samvittighet!»

Jeg synes det er trist dersom man helst bør være kristen for å kunne forsvare det å være jomfru, og det er trist at det er så pinlig å være det – for i realiteten er det veldig mange som er det.

Sexpress i vennegjenger

Jeg hørte nylig en historie fra en jentegjeng på videregående. Blant dem var det et press om å ligge med noen, slik at man endelig fikk «gjort det». Og gjerne ligge med mer enn en, slik den uoffisielle lederen i gjengen hadde gjort.

Men på en fest brøt denne lederen sammen, og anbefalte de andre jentene å ikke gjøre som henne, for det var ikke verdt det og var ikke noe å trakte etter. Da blir jeg lei meg.

Lei meg fordi jeg skulle ønske hun slapp å bære med seg denne smertelige angeren og vonde erfaringen, og at de andre slapp å føle press til å gjøre noe som de kanskje ikke egentlig ville. Hvorfor legger vi  slikt press og falsk fasade på hverandre og oss selv om å helst få mye seksuell erfaring?

Sex skal være godt, ønsket av begge parter og trygt. Det kan også føre til barn. Blant annet derfor tror vi Bibelen sier at det er best med en ramme rundt sex: ekteskapet.

Skal du gifte deg med en du ikke har hatt sex med? Da vet du jo ikke om dere passer sammen?

Den rammen er ikke like kul å bære med seg alltid. For eksempel i sammenhenger der det er leker som går ut på å finne ut hvor mange partnere man har hatt, hva det drøyeste de har gjort i senga er, størrelse, orgasmer, hvor gammel man var første gangen osv.

«Hva, har dere ikke hatt sex? Hvordan kan dere være kjærester da? Skal du gifte deg med en du ikke har hatt sex med? Da vet du jo ikke om dere passer sammen?»

Dette er noen av spørsmålene jeg har blitt møtt med av venner og bekjente som ikke har vokst opp med samme syn på ekteskap og sex som vi gjerne gjør i  noen kristne sammenhenger.

Jeg forstår godt at disse spørsmålene stilles. Blant annet fordi kulturen i dag sier noe helt annet. Man blir anbefalt å si til barn og unge at de må utforske sin seksualitet, og prøve forskjellig. Så lenge det er greit for dem og den/de andre involverte partene.

Så hvordan er det mulig å gå med hodet hevet for alle gutter og jenter som er jomfru i Norge i dag?

Man trenger absolutt ikke stresse med å få seg mye erfaring, bare for noe eller noen sier man bør det. Det er ingen skam i å finne ut av det sammen med ektefellen din, og det kan man gjøre fordi man har lyst  – ikke fordi man føler på et press om at man burde forte seg å få erfaring.

I tillegg blir det mellom dere i fortrolighet. Sex er ikke som et perfekt måltid man nyter, det påvirker både kropp, sjel og ånd og knytter oss sammen til den andre personen.

Jeg tror at når man finner den man ønsker å leve livet sammen med, så kan det være en positiv ting at man ikke har mange andre å sammenligne med og evaluere. For på sammenligning – der er noen av oss mennesker forferdelig gode.