Skremmende nasjonalisme
Det er helt greit å være glad i landet sitt eller å stå for en konservativ politikk. Men det finnes nasjonalistiske strømninger i Europa i dag som er ukristelige.
Bibelen inneholder ikke et politisk program. Derfor er det helt greit at kristne tenker ulikt om politiske spørsmål. Vi kan ikke bruke kristen etikk for å si «nei til høyere skatter» eller «nei til en strengere innvandringspolitikk».
Samtidig går det ikke an for kristne å være helt upolitiske. Det vi tror, ut i fra Bibelen, får betydning for hva vi bør mene om mange politiske spørsmål. For eksempel er det rasisme og jødehat i strid med kristen etikk.
Rasisme og jødehat
Dessverre finnes det politikere som fremmer jødehat. I Norge finnes det et lite miniparti som heter Alliansen og lederen går ofte til angrep på jøder. Fordi jøder omskjærer sine guttebarn er de blitt kalt «barneskjendere» og «barbariske mennesker besatt av demoner». Nylig ble jødedom, kristendom og islam betegnet som «de sinnsyke demoniske abrahamittiske religonene». I England har det engelske arbeiderpartiet (kalt «Labour») fått mye kritikk for ikke å ta et skikkelig oppgjør med jødehat.
Det er problematisk å definere «det norske» så stramt at muslimer ikke kan være ordentlig nordmenn.
Å bruke merkelapper på andre mennesker eller bevegelser sier dessverre ofte mer om de som bruker merkelappene enn om de som blir beskrevet. For eksempel er det få som ønsker å kalle seg for nasjonalister eller for populister. Slike begrepet brukes ofte nesten som «skjellsord», og det er ikke alltid de gjør oss klokere.
Å ta vare på det norske
Jeg mener at det er helt greit å være nasjonalist hvis det bare betyr å være opptatt av å ville bevare nasjonen Norge, norsk kultur og verdier som har formet Norge. Det er problematisk å definere «det norske» så stramt at muslimer ikke kan være ordentlig nordmenn.
Å ta vare på «det norske» betyr ikke å stemple alt annet som mindreverdig. Jeg trenger ikke å mene at brunost er bedre enn fransk brie for å ville bevare brunosten!
Ingen skal be om unnskyldning for å være stolte over og takknemlige for landet sitt.
Til en viss grad tror jeg de aller fleste er nasjonalister. Vi synes det er bra at verden består av nasjonalstater. Det betyr ikke at vi ikke skal bry oss om mennesker utenfor Norge, men det betyr at norske politikere har et særlig ansvar for norske statsborgere. Norske politikere har ikke det samme ansvaret for en libanesisk flyktning i Hellas.
Ekskluderende nasjonalisme
Jeg synes ingen skal be om unnskyldning for å være stolte over og takknemlige for landet sitt. Men vi skal være på vakt mot en ekskluderende nasjonalisme som nedvurderer mennesker ut i fra hudfarge eller religion eller ut fra ståsted og holdninger. Noe nasjonalisme har dessverre et fremmedfiendtlig og rasistisk preg. I land som Ungarn, Østerrike, Polen og Italia har tydelige nasjonalistiske partier fått makt.
Noe av det vanskeligste for konservative kristne (jeg er skeptisk til merkelappen «konservativ», men den er kanskje det beste vi har?) er å møte høyreorienterte partier som sloss for såkalte tradisjonelle familieverdier.
Det har kommet mange rapporter de senere år om hvordan for eksempel homofile trakasseres og utsettes for vold i ulike land i Øst-Europa. Jeg tror kristne har et særlig ansvar for å ta avstand fra slikt. Å mene at homofilt samliv er galt ut ifra Bibelen er noe helt, helt annet enn å gå til fysisk angrep på våre medmennesker.