Selv når vi føler at det er noe feil med oss, ser Gud oss inn i øynene

Det er ikke alltid så lett å vite forskjell på skyld og skam. Men i grove trekk kan vi si at skyld er at vi har gjort noe galt, som vi kan gjøre opp for og tilgis. Skam, derimot, er følelsen av at det er noe galt med meg. Berit Okkenhaug har skrevet en bok om skam med tittelen «Når jeg skjuler mitt ansikt», og hun sier blant annet at skammen er relasjonell. Noe av det skam gjør med oss, er at vi skammer oss over hvem vi er i møte med andre.

-Jeg er feil

Vi sier til oss selv: «Jeg er feil», «Jeg kan aldri forandre meg, jeg er et håpløst tilfelle». Vi kan skamme oss over utseende vårt, personligheten vår, de sosiale evnene våre, at vi ikke får til skolen eller jobben. Skam gjør at vi ikke tør å se andre inn i ansiktet, vi ser ned og vil heller være usynlige.

Mestret ikke relasjonen til Gud

Jeg var kommet godt inn i 20-årene før jeg forsto en av de mest alvorlige følgene av skam i livet mitt. Det som skjedde igjen og igjen var at jeg følte at jeg mislyktes i å kjenne Gud. Jeg følte at jeg ikke mestret relasjonen til Gud, og jeg tenkte at jeg leste for lite i Bibelen og at jeg ba for lite. Og jeg skammet meg over det.

Denne skammen førte til en litt merkelig logikk. Selv om jeg ville kjenne Gud, så endte jeg med å tenke at siden jeg ikke hadde bedt på to uker, så kunne jeg hvertfall ikke be nå. Jeg skammet meg overfor Gud, og turte ikke nærme meg Ham, så dårlig kristen som jeg hadde vært i det siste. Dette førte så til at det gikk lenger og lenger tid før jeg nærmet meg Gud igjen, og til slutt kunne jeg bli helt desperat etter å finne en måte jeg igjen kunne være god nok for Gud.

Les mer om hva sjelesørgeren Gunnar Elstad har skrevet om Skam her. 

Hva er problemet her?

Jeg gjorde akkurat det motsatte av hva Gud har bedt meg gjøre. Jesus sier det jo rett ut: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matteus 11,28) Det er nettopp når jeg strever at jeg skal komme til Gud, og skam er et av de verste strev som er. Og den skammen vil Gud at jeg skal legge fra meg hos Ham.

Døgn- og evighetsåpent hos Gud

I tillegg innebar min merkelige logikk en tanke om at jeg skal prestere for å fortjene. Men det er ikke evangeliet. Ettersom jeg aldri, aldri kan nærme meg Guds hellighet av meg selv, er det bare Guds nåde som muliggjør at jeg kan komme til ham med alle ting. Gud har valgt å gi oss sin uforbeholdne kjærlighet, ikke fordi vi fortjener det, men fordi Han elsker oss. Skylden min har jeg fått tilgivelse for gjennom Jesu død på korset. Den relasjonelle skammen kan jeg få legge fra meg. Dette er et budskap om frihet. For jeg trenger ikke lure på om jeg er god nok for Gud. Jeg er alltid velkommen hos Gud fordi alt avhenger av Ham, og Han har satt opp en døgn- og evighetsåpen invitasjon som sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»

Les mer: Prest, forfatter og sjelesørger Berit Okkenhaug oppfordrer oss til å være nådige med oss selv.

«Har du vært en god nok kristen i det siste?»

Okei, men hvordan funker dette da? For meg er det så praktisk at når jeg kjenner skamfølelsen komme snikende, og stemmen som spør «Har du vært en god nok kristen i det siste?» – så forteller jeg det direkte til Gud. Jeg sier det høyt så både Gud og jeg kan høre det: Gud, nå kommer den følelsen igjen av at jeg ikke er bra nok for deg. Takk for at det ikke er sant, og for at du alltid vil være sammen med meg. Nå trenger jeg hjelp til å takle skamfølelsen.

Gud ser oss inn i øynene

Det er faktisk ganske utrolig. Gud ser oss alltid inn i ansiktet. I velsignelsen som sies på slutten av hver gudstjeneste, mottar vi at «Herren la sitt ansikt lyse over deg og gi deg fred». I alle de dagene da jeg har sett rett i bakken fylt av skam, så har Gud stått med øynene kjærlig hvilende rett mot mitt ansikt.