I politiske debatter dukker uttrykket «å kalle en spade for en spade» jevnlig opp. Bokmålsordboka forklarer det som å «nevne noe ved dets rette navn».

Ofte kan politikerne ha en tendens til å gå litt rundt grøten, og bruke upresise beskrivelser, for eksempel for å skjule noe negativt eller for å unngå å såre noen. Ja, det gjelder nok faktisk oss alle – ikke bare politikerne.

På grunnskolen ble det sagt at SFO sto for «stort fengselsområde». Om det er å kalle en spade for en spade, er nok heller tvilsomt.

Men hvor vil jeg med dette? Skal vi se på hva Bibelen sier om spader? Ikke denne gangen; jeg tenkte å dra fram en bibelsk parallell til dette uttrykket.

Bekjenne

I Bibelen finner vi et viktig ord med en lignende betydning: «bekjenne». Det brukes i flere ulike sammenhenger.

For eksempel bekjenner vi troen på Jesus.

Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud. (Romerne 14,11)

I kirken gjøres dette gjerne ved at forsamlingen sammen leser opp trosbekjennelsen.

Vi bekjenner også syndene våre framfor Gud.

Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. (Apostlenes gjerninger 19,18)

Men hva betyr egentlig det i praksis? Noen ganger ender man opp med å unnskylde, (bort)forklare eller bagatellisere synden.

«Unnskyld, Gud, det var ikke meningen, men jeg klarte ikke å tenke skikkelig, og så ble det bare sånn. Men jeg var ikke den eneste, alle andre gjorde det også. Det var de som begynte.»

Ofte kan Guds sannhet om ting klinge dårlig i våre ører.

Dette er ikke en bekjennelse. Å bekjenne betyr å «si det samme som».

Når vi bekjenner, skal vi si det samme som Gud. Det Gud sier om saken, det skal også vi si.

Å få Guds blikk på alt

I lovsangen Hjerteslag synger vi i første vers:

«Gud, vekk opp mitt indre, så jeg kan lære å tenke som deg. Gud, åpne opp mine øyne, så jeg kan se hvem som trenger deg gjennom meg.»

Som kristne ønsker vi å få Guds blikk på alt: oss selv, menneskene rundt oss og det som skjer i verden.

En annen linje som uttrykker noe av det samme, finner vi i Hillsong-låta Hosanna:

«Break my heart for what breaks yours.»

iTro-redaktør Nils Kåre Bøe beskrev denne setningen slik: «Det er en bønn om at det som er viktig for Gud også må blir viktig for meg.»

Hvile i Guds vilje

Utgangspunktet vårt er ikke slik. Ofte kan Guds sannhet om ting klinge dårlig i våre ører. «Hvorfor kan ikke Gud tenke litt mer sånn som meg?», kan man spørre seg. «Da hadde alt vært så mye lettere.»

I den gamle bibelen min ligger det et notatark fra da jeg gikk på bibelskole. Jeg husker akkurat hvor den ligger. Der står det om en kristens framgangsmåte i møte med utfordringer i Bibelen.

«MÅ IKKE BYTTES OM»

Det er viktig at vi ikke blander disse to, og begynner å slåss med Guds vilje, og hvile i menneskers vilje. Da beveger vi oss i feil retning. Eller rettere sagt: da beveger vi oss ikke noe som helst. Vi er kalt til å komme nærmere Jesus.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Romerne 12,2)