Når scenen er i fokus i stedet for Jesus så mister troen vår innholdet sitt

Du har sikkert hørt denne bønnen før: «La ditt navn holdes hellig». Det er en del av Fadervår i Matt 6,7-15, og kommer rett før «La ditt rike komme».

Det kan virke som vi noen ganger rusher gjennom denne setningen i bønnen. Det er vel mer spennende å be om å få se Guds rike komme til jorden. Med mirakler og gjennombrudd. Action.

Men jeg tror ikke det er tilfeldig at «La ditt navn holdes hellig» kommer først.

Kanskje er det nettopp der vi trenger å utfordres i dag?

Har menighetene blitt så opptatt av å nå ut og være lavterskel at de glemmer å holde oppe standarden for hellighet i kirken?

Scenen eller Jesus?

Det kan være mye bra med ønsket om å nå ut og være interessante for nye i kirken.

Men hvis det ytre stæsjet med den kule pastoren, den pene lovsangslederen, røykmaskinen og lysshowet tar fokuset vekk fra hvem Gud er, så har menigheten et problem.

Det er ved å forkynne Jesus, seierherren på korset, at mennesker blir møtt av Gud og overgir livet sitt til ham.

Når scenen er i fokus i stedet for Jesus, så mister troen vår innholdet sitt.

Det er ved å forkynne Jesus, seierherren på korset, at mennesker blir møtt av Gud og overgir livet sitt til ham.

Møte uten hype

Kirken skal være et sted der vi vokser i kjennskap til Gud og utfordres til å legge ned våre egne liv for å følge ham.

Alt annet blir bare tomt snakk.

Med de ressursene vi har tilgjengelig i dag kan det være en reell fristelse å bruke ytre stæsj og uttrykk for å skape en hype på gudstjenesten.

Og for noen er det kanskje kult å være med på der og da.

Men hvis vi ønsker at mennesker skal få et møte med den levende Gud, så må vi stole på at han vil møte opp uavhengig av hype.

Anerkjenne Guds hellighet

Mennesker trenger å bli møtt av Gud. Og erfare hans hellighet og nærhet.

Vi som allerede går i menigheter trenger å anerkjenne at Gud er hellig – og forstå hva det innebærer.

I møte med Guds hellighet så innser vi vår egen manglende hellighet.

For Moses innebar det å måtte ta av seg skoene i møte med Gud i den brennende busken. Fordi i Guds nærvær sto han på hellig grunn.

Gud er så hellig at ingen mennesker kan se ansiktet hans og leve. (2 Mos 33,20)

I møte med Guds hellighet så innser vi vår egen manglende hellighet. På grunn av synden i verden tåler vi ikke å være i Guds nærhet som vi er.

Men gjennom troen på Jesus og offeret han ga, så har vi nå full tilgang til den hellige Gud!

En bønn

La oss løfte opp Guds navn og holde det hellig – i våre egne liv og i menigheten.

La ikke frykt for mennesker styre hva vi forkynner og hvordan vi lever livene våre.

Men la gudsfrykt – ærefrykt for Guds hellighet – prege menighetene i landet vårt på nytt.

Amen.