Hva er et lykkelig liv?

Kanskje du ser for deg framtiden din, det som en gang kommer; studiet som leder til drømmejobben, den vakre kona eller mannen som er både din og svigermors våte drøm, huset dere skal bo i og barna dere skal få.

Eller drømmer du om å stå på de store scener innenfor det du virkelig brenner for? Slik at du kan høste ros og anerkjennelse fra både mennesker og Gud for ditt bidrag.

Eller kanskje ordet lykke får deg til å tenke på fortida, på det som en gang var; den gangen mor og far fortsatt var gift, den gangen du og eks-kjæresten din hadde det så fint sammen, den gangen du ikke var syk eller deprimert, eller den gangen livet virket så enkelt og uskyldig.

Søke lykken i framtiden og savne den i fortiden

Jeg har lett for å havne i en av disse kategoriene selv. Jeg kan enten tenke at lykken er noe jeg må jakte, eller at lykken er noe som tilhører forhistorien.

I høst fikk jeg mulighet til å stoppe opp litt i livet. Jeg fikk tilbringe tre måneder på bibelskole, legge fra meg alt av oppgaver, ansvar og tjenester, og bare være til.

Og en ting som slo meg, og som jeg tydelig sitter igjen med etter «pause-tida» mi, er at jeg har lett for å legge min egen ære, lykke og verdi i alt jeg får til – eller ikke får til.

De gode nyhetene er at jeg kan få slippe å gjøre det, fordi det finnes et bedre mål for lykke. La meg forklare det ved hjelp av en kjent bibelfortelling og to påstander om hva lykke er:

1. Vi blir fortalt at vi må finne oss selv, men lykken oppstår i det man blir funnet av noen andre.

En far hadde to sønner, som begge søkte å finne lykken. Den yngste sønnen ba om å få sin del av farens penger, og reiste ut for å finne seg selv.

Han fikk oppleve den kortvarige lykken; han var festens midtpunkt, alle ga ham oppmerksomhet, og jeg ser for meg at han kjente på en voldsom rus! Kanskje kjentes det ut som lykken, den alle jakter!

Men like raskt som lykken oppsto, like brått tok den slutt da pengene ble borte. Der fant han seg selv, nede i søla sammen med grisen. Mulighetene var forspilt.

Sørgmodig vendte han hjemover, men langt hjemmefra ble han funnet av sin egen far! Han var funnet, han som fant seg selv nede i håpløshet og motløshet!

Og han ble fortalt at han skulle feires, tas imot som en sønn og gis de beste gaver. Hvilken sann lykke!

Sørgmodig vendte han hjemover, men langt hjemmefra ble han funnet av sin egen far.

2. Vi blir fortalt at vi må oppnå store resultater, men lykken oppstår når vi ser hva vi har

Den andre sønnen søkte også lykken. Ikke ved å reise bort, men ved å jobbe knallhardt. Han måtte da vel få litt ekstra honnør og anerkjennelse, han som hadde gjort alt til punkt og prikke?

Han hadde jo fortjent det. Sammenlignet med broren sin hadde han jo virkelig resultater å vise til! Men idet den yngste sønnen kom hjem blusset hans eget ego opp i ham.

Han ble utfordret på hva han satte sin verdi i, da faren sa til ham: «Min Sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt».

Den eldste sønnen ble først sint da han fant ut at lillebroren hadde kommet hjem, men det står ingenting om hvordan den eldste sønnen reagerte på denne tiltalen.

La deg bli funnet, slik du er, der du er.

Men jeg har selv opplevd å finne glede i å fokusere mer på hva jeg har – enn alt jeg søker å oppnå.

Så min lille oppfordring til deg og meg som søker lykken: la deg bli funnet, slik du er, der du er. Samtidig kan du øve deg på å se hva du faktisk har fått.

Det skulle ikke forundre meg om det fører til et og annet lykkelig øyeblikk.