Konkurrentene til Jesus i livet mitt

I det siste har jeg tenkt en del over spørsmålet: «Hvem er konkurrentene til Jesus i livet mitt?»

Det første som dukker opp i hodet mitt av svar er ting som Netflix, morsomme og unødvendige ting jeg liker å bruke tiden min på, interessante fyrer, materialisme, karrierevalg og så videre.

Men det stemmer ikke helt. Det blir for enkelt. Alle disse tingene er ytre ting som ikke utgjør noen konkurranse i seg selv.

Problemet er i meg. Det er jeg som avgjør hva som skal få størst plass i livet mitt.

Jeg har kommet fram til fire grunnleggende behov i meg som er de virkelige konkurrentene til Jesus i livet mitt. Kanskje du vil kjenne deg igjen.

 

1. Behovet for anerkjennelse

Jeg tror vi alle har en lengsel etter å bli anerkjent. Å bli sett, respektert og beundret for hvem vi er og hva vi får til.

Det er noe veldig menneskelig i det.

Og det er ikke nødvendigvis feil. Men når jakten på popularitet, kjærlighet og suksess gjør at vi går på kompromiss med våre egne og Guds verdier, eller trykker ned andre for å bli opphevet selv, da ærer vi ikke lenger Gud med livene våre.

Guds rike er på mange måter snudd opp ned fra den verden vi kjenner til.

Døperen Johannes, på høyden av sin egen popularitet, sier om Jesus:

«Han skal vokse, jeg skal avta.» (Joh 3,30)

 

2. Behovet for trygghet

Innimellom slår det inn over meg hvor ufattelig trygt og godt jeg har det her i Norge.

Samtidig gjør det at jeg føler at jeg har mye å tape. Hvorfor ta noen risiko når jeg har det så komfortabelt allerede?

Jesus utfordrer meg til å ta steg i tro som jeg helst skulle være foruten. Og ofte feiger jeg ut.

Bare det å fortelle om Jesus og dele troen min med folk som ikke kjenner han, føles ofte som noe risikabelt.

Men Jesus ber oss likevel om å tre ut av komfortsonen.

For kristne andre steder i verden kan det å dele troen sin føre til forfølgelse. Det kan koste den tryggheten de har, og de risikerer å miste livet for det.

Men Jesus ber oss likevel om å tre ut av komfortsonen:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matt 16,24-25)

 

3. Behovet for å underholdes

Jeg er så vant til å fylle all dødtid med underholdning, enten fra TV-serier, Youtube, sosiale medier, podkaster, bøker eller musikk. Det fyller behovet mitt der og da, men gir meg ikke så mye mer igjen etterpå.

Egentlig tror jeg det konstante konsumet av underholdning ødelegger for kreativiteten min.

For kreativitet, det å skape noe nytt, fødes ofte av kjedsomhet. Og jeg tror kjedsomhet er noe av det vi frykter mest i dag.

Det krever aktiv prioritering å sette av tid til Gud i stillhet.

Hvem vet hva man vil møte i stillheten? I stillheten konfronteres vi med oss selv. Og det er ofte der vi møter Gud.

Det krever aktiv prioritering å sette av tid til Gud i stillhet. Det er kanskje den største utfordringen jeg kjenner på i hverdagen. Og fristelsen til å heller bli underholdt er enorm, og så tilgjengelig.

Men jeg vil utfordre både meg selv og deg til å prøve å legge vekk det som distraherer. For Gud ønsker å møte oss i stillheten:

«Vær stille for Herren og vent på ham!» (Sal 37,7)

 

4. Behovet for kontroll

Jeg tror selvstendigheten min er noe av det siste jeg er villig til å gi opp. Og at det egentlig handler om et grunnleggende behov for kontroll.

Selv om det aller meste egentlig er påvirket av både samfunnet og familien jeg er født inn i, mennesker jeg møter underveis og andre ytre omstendigheter.

Har ikke Gud mye bedre forutsetning for å lede livet mitt enn det jeg har selv? Tør jeg å stole på at han har kontroll? Klarer jeg å gi slipp på det jeg holder fast på?

Dette verset har fulgt meg siden jeg ble tenåring. Det er en utfordring jeg alltid kommer tilbake til:

«Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.» (Sal 37,5)

 

Alt dette handler om at jeg selv vil ta den plassen Gud ønsker å ha i livet mitt.

Det er noe av det grunnleggende som ligger i oss mennesker etter syndefallet. Vi vil ta Guds plass og «fikse ting selv», og fylle plassen Gud vil ha med andre ting.

Men sannheten er at når Jesus virkelig får være konge i livene våre, så settes vi fri. Vi kommer hjem.

Det er så snudd på hodet fra hva vi selv ofte tenker. Og det koster. Men det er verdt det.

Kom og ta din plass, Jesus!